Anbefaler 266 boliger 13 km fra sentrum
Kristiansandere bor mer spredt og bruker bilen mer enn storbyfolk flest. Nå anbefaler kommunen et nytt storstilt boligprosjekt med 266 enheter 13 kilometer fra sentrum. Debatten om byspredning og kompakt by blusser opp igjen.
– Dette er bilbasert gigantomani. Det bygges om lag 500 nye boliger i Kristiansand per år, pluss minus. Er det da bra for byen å plassere halvparten av et års boligutbygging på Tømmerstø? spør
Marte Rostvåg Ulltveit-moe, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand.
Sørskauen på Tømmerstø er i dag jomfruelig terreng.
Her planlegges et nytt boligfelt med 266 enheter, som kommer til første gangs politisk behandling i by- og miljøutvalget (BMU) torsdag.
Dermed blusser debatten om byspredning og kompakt by opp igjen.
– MER BILKJØRING
Det er nemlig dokumentert at kristiansandere bor mer spredt og derfor må bruke bilen mer enn storbyfolk flest.
Statistisk sentralbyrå har påvist at Kristiansand har lavere innbyggertetthet, til dels mye lavere, enn byer som Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bergen, Drammen og Sandnes.
I saksfremstillingen argumenteres det med at boligene ligger nær store arbeidsplasser i Korsvik-området, og vil styrke kollektivtilbudet i Ytre Randesund.
– Alle vet at usentral boligutbygging fører til mer bilkjøring. At de som bosetter seg her vil foretrekke buss er ønsketenkning, dessuten er det veldig dyrt å lage et bra kollektivtilbud til Tømmerstø, sier Marte Rostvåg Ulltveit-moe.
Denne type utbygging koster også dyrt i infrastruktur. Ledningsnett og pumpestasjoner for vann og avløp er estimert til mellom 35 og 40 millioner kroner.
Mdg-representanten er ikke avvisende til å bygge i utkanten, men da i en helt annen skala. Store prosjekter må plasseres nær sentrum, mener hun og sier hun nå vil ha kommuneplanen til revisjon, fordi den er utgått på dato.
– I sist Bmu-møte vedtok vi utbygging på Marviksletta og Kuholmen. Jeg er for at folk skal bo i Tveit og Randesund, men jeg er også for å tenke byutvikling, som betyr å velge hvor det skal etableres store nye prosjekter, sier Ulltveit-moe.
Må HA FORUTSIGBARHET
Også i Ap får forslaget en lunken mottakelse.
– Jeg har sendt en litt kritisk epost til plan- og bygningssjefen for å høre hvilken mulighet som finnes for å nedskalere dette. Det går i helt feil retning å bygge så store områder utenfor Kvadraturen når vi snakker så mye om kompakt byutvikling og «timinuttersbyen» med kort vei til jobb, sier representant Eirik Dåstøl Langeland.
Ifølge plan- og bygningssjef Venke Moe kan ikke kommuneadministrasjonen si nei til planene.
Årsaken er at arealdelen i kommuneplanen, vedtatt av bystyret i forrige periode, peker på området til fremtidig boligbebyggelse. Planleggingen har pågått i lang tid, og grunneiere har krav på forutsigbarhet.
Men hun erkjenner at utbyggingen strider mot kommuneplanens målsetting om en kompakt by.
– Det er et område vi kanskje ikke hadde prioritert hvis vi skulle begynne på en overordnet plan i dag. Men når den er i tråd med kommuneplanen vil vi anbefale den lagt ut til offentlig ettersyn. Høringen vil avdekke om overordnede myndigheter, så som fylkesmann og fylkeskommune, har innspill til planen, sier Venke Moe til Fædrelandsvennen.
Hun understreker at store arealer blir tilgjengelige for allmennheten, med friområder og badeplasser. Dessuten at skole og idrettsanlegg er under utbygging på Holte og Kringsjå.
– Infrastrukturen er utbygd for å ta imot dette feltet, sier Moe.