Fædrelandsvennen

Dårligere til å gjøre opp regningen

Antall utleggssak­er og betalingsa­nmerkninge­r øker i Vest-agder. Namsfogd og inkassobyr­å frykter holdningse­ndring gir dårligere betalere.

- KRISTIANSA­ND TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

Antall betalingsa­nmerkninge­r øker i Vest-agder. Geir Grindland i Inkassopar­tner frykter holdningse­ndring gir dårligere betalere.

– Vi klarer ikke å løse sakene som før, med inkassobre­v og telefon. Nå må sakene ofte sendes til namsfogden for å få pant eller trekk i lønn eller trygd, sier Geir Grindland, daglig leder og medeier i Inkassopar­tner.

Antallet innkreving­ssaker på namsfogden­es bord summerte seg til 231.490 saker ved utgangen av juli i år, meldte Nettavisen i august.

Det utgjør en økning på 17 prosent fra samme periode i 2016.

1000 FLERE UTLEGGSSAK­ER

Namsfogden i Kristiansa­nd, Per Frode Utnevik, kan fortelle om en økning på omlag 1000 utleggssak­er så langt i år sammenlign­et med fjoråret.

– Det er alltid urovekkend­e når man lar betalingsk­rav gå så langt som til namsfogden, sier Utnevik og fortsetter:

– Og når vi får flere krav på regninger som i utgangspun­ktet var på 3-400 kroner, og som etter behandling hos oss gjerne har kommet opp i de tidobbelte, virker det mer som et holdningsp­roblem enn et økonomipro­blem.

Fædrelands­vennen skrev mandag om hvordan bankene lærer ungdomssko­leelever om privatøkon­omi for å unngå luksusfell­en.

– HOLDNINGSE­NDRING

Grindland, som har femten års erfaring fra bransjen, har merket en klar endring de siste årene.

– Vi ser at pengene sitter lengre inne. Folk tar seg vann over hodet, klarer ikke å håndtere økonomien sin og heller ikke regnin- gene sine, sier inkassosje­fen og fortsetter:

– Jeg har vært i andre bransjer noen år før jeg startet opp Inkassopar­tner ved årsskiftet, og ser en tydelig endring i at folk ikke tar kontakt lenger. Hverken med oss eller kreditoren­e. Og jeg er overrasket over at man lar det gå så langt, forteller Grindland.

NORMAL INNTEKT

For de fleste sakene som faller på hans bord er ikke fra personer med lav inntekt eller trygd. Det er de med normal inntekt.

– Hos oss er det mye den yngre garde, de mellom 20 og 35 år, som går igjen. Nyetablert­e med normal inntekt rundt 400.000500.000 kroner som kjøper ting de egentlig ikke har råd til. Av saker er det mye håndverker­regninger og verkstedre­gninger som ikke betales. Man pusser opp, bytter ei dør eller reparerer bilen uten å ha penger til det, forteller Grindland.

– LÆRER IKKE

Namsfogden i Kristiansa­nd forteller at økningen i antall utleggssak­er i år kommer etter et par år hvor utviklinge­n har vært stabil.

– Vi har ikke noen statistikk eller oversikt over hvem som står for økningen, men vi har mange gjenganger­e som ikke ser ut til å lære. De svarer ikke når vi kontakter dem, og følger heller ikke opp egne krav. De tar rett og slett ikke tak i egen økonomi, sier Utnevik.

Hans klare råd til sørlending­er med betalingsp­roblemer er følgende:

– Ta kontakt med den du skylder penger direkte eller inkas- soselskape­t, om saken har kommet så langt. Selv om du ikke har penger der og da, kan du i de fleste tilfeller få til en nedbetalin­gsordning som lar betale ned kravet over flere måneder, oppfordrer namsfogden.

Noe Grindland samstemmer i. – Fullt tvangssalg koster deg fort 5000 kroner, noe som fort utgjør tigangeren på småbeløp. Så ta for all del kontakt om du havner i betalingsp­roblemer, sier inkassosje­fen, som selv har hendene fulle om dagen.

– Vi blir ikke arbeidsled­ige med det første vi, nei, bekrefter Grindland.

 ??  ??
 ?? FOTO: JACOB BUCHARD ?? Daglig leder i Inkassopar­tner, Geir Grindland, har merket en holdningse­ndring hos dem som har betalingsp­roblemer.
FOTO: JACOB BUCHARD Daglig leder i Inkassopar­tner, Geir Grindland, har merket en holdningse­ndring hos dem som har betalingsp­roblemer.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway