Vanskeligstilte risikerer kraftig hopp i husleia
På grunn av økonomiske problemer i kommunens eget boligselskap, risikerer eldre og uføre en husleieøkning på flere hundre kroner. Arbeiderpartiet reagerer kraftig.
Leieprisene kan øke med 500 kroner for en vanlig toroms leilighet ifølge beregninger fra boligselskapet.
– Dette reagerer vi kraftig på. Her er de er altså villige til å sende regningen til beboerne for å få balanse i boligselskapet, sier Mette Gundersen, gruppeleder for Ap i Kristiansand bystyre.
Boligselskapet i Kristiansand skal sørge for at de som har rett til det, får en kommunal bolig. De har 2000 boliger, blant annet for syke, eldre, psykisk utviklingshemmede og andre personer som har behov for det.
Men selskapet går mot underskudd. I forrige uke ble kommunalutvalget varslet om at det kunne bli en husleieøkning på nesten ti prosent. Daglig leder for Kristiansand boligselskap, Helga Hodnemyr, sier nå at de vil foreslå en noe lavere økning på 8,7 prosent.
– Dette er uansett et altfor kraftig innhogg i disse menneskenes økonomi. For noen vil dette bety en husleieøkning på 500 kroner. Mange av disse har ikke noe annet å leve av enn sosialhjelp, og da kan dette bety at de ikke lenger har råd til å bo i sine egne hjem, sier Gundersen.
En toroms kommunal leilighet koster i snitt 6000 kroner å leie, men leien kan altså øke til 6500. En oversikt fra boligselskapet viser at eldre og uføre som leier i boligselskapet har en gjennomsnittsinntekt på i overkant av 14.000 kroner i måneden.
GÅR TRÅTT
Det er administrasjonen i boligselskapet som nå skal foreslå hvor stor husleieøkningen blir. Så skal dette opp i styret før bystyret tar den endelige beslutningen. I boligselskapet er de opptatt av at de fortsatt tilbyr billigere leiligheter enn det private markedet.
– Selv om vi øker med 8,7 prosent, så vil vi fortsatt ligge under markedsnivå for leien, så dette er subsidierte leiligheter, sier Helga Hodnemyr.
Noen av de som får sin husleie økt, kan også få økningen kompensert gjennom andre ordninger. For eksempel gjennom økt statlig bostøtte.
– Det vil avhenge av forhold som inntekt, formue og antall personer i husstanden, sier Hodnemyr.
De siste årene har husleia økt med to-tre prosent i året, det sam- me som prisstigningen.
Må SELGE
Før sommeren avviste bystyret et forslag om å innføre gjengs leie i boligselskapet. Det betyr i praksis at man tilpasser leieprisene til markedsprisene.
Men flertallet avviste dette og gikk i stedet inn for at boligselskapet fikk anledning til å tilpasse leia slik at boligselskapet kunne gå i balanse.
Det er altså dette vedtaket man nå ser effekten av.
Mette Gundersen er svært kritisk til løsningen som er valgt for å berge økonomien i selskapet. Hun mener det i realiteten betyr at de vanskeligstilte må ta hele regningen.
– Dette er ikke noe som beboerne skal betale, men som boligselskapet selv må ordne opp i. Dette må de løse ved å selge ut boliger, sier Mette Gundersen.
VURDERER BOSTØTTE
Grete Kvel-
Krfs gruppeleder land Skaara var blant dem som støttet husleieøkningen.
Men hun mener Mette Gundersen bommer når hun konkluderer med at her må mennesker med svært lav inn- tekt ta regningen.
– Vi har ikke vi sagt at de skal ta hele regningen. Vi må først se hva dette betyr for den enkelte beboer, og så ta dette i budsjettbehandlingen.
– Men betyr ikke vedtaket uansett at noen med lav inntekt uansett vil få en vesentlig høyere leie?
– Nei, har de veldig lav inntekt, vil de ha rett til for eksempel statlig bostøtte, sier Skaara.
KOMMUNAL STØTTE
Hun legger til at det også finnes andre muligheter som å selge unna boliger og innføre en kommunal bostøtte. Dette vil bystyret se nærmere på når de har sett nærmere på hvordan husleieøkningen slår ut.
Mette Gundersen svarer:
– Når vi har utfordret de borgerlige om hvordan de de ville kompensere dette, har vi fått til svar at de skal de komme tilbake til i handlingsprogrammet der de vil ha en kommunal bostøtte. Det vi oppnår med det, er bare mer byråkrati. Jeg tviler også på at de klarer å innføre en slik ordning før denne husleieøkningen kommer.