Hva skal vi med kirken?

Mange på Agder har mistet tilliten til kirken og har meldt seg ut.

●● Den er ikke som den har vært. Den blir derfor angrepet fra mange kanter for mange forhold. Den er for snill og utydelig, sier noen. Kirken må kunne forarge. Hvis den ikke gjør det, må noe vare galt.

Sønnen til tømmermannen fra Nazareth provoserte eliten til stadighet. De kalte ham tolleres og synderes venn. For Jesus brøt grenser og trakk ”outsidere” inn i fellesskapet. Skal dagens kirke være troverdig, må den gjøre det samme.

Den må derfor være politisk uten å bli partipolitisk.

Kirkens kall er og vil være å forkynne Guds vilje. Hvis den av ulike grunner ikke gjør det, opphører den å være en sann kirke. Derfor må den finne seg i å støte bort noen når den nå taler uredd i aktuelle samfunnsspørsmål.

Men andre er av en annen oppfatning. Kirken skal være forsiktig med å gå inn i politiske debatter. Den bør tenke langsiktig og være mer opptatt av de såkalte «evige verdier.»

Jeg møter av og til mennesker som mener kirken skulle være flinkere å bruke pekefingeren. Kirketukt kalles det med et gammelmodig ord. En slik kirke kan vi forsvare! Den er sterk og har makt over mennesker. Burde ikke biskoper og presters ord fortsatt være lov, ord som folk må adlyde?

Tusener er samlet til gudstjeneste i bygd og by på Sørlandet hver søndag formiddag, selv om antall besøkende går ned. På hvert sted der mennesker har bosatt seg i dette landet, har de reist et gudshus på sitt hjemsted. Felles for alle disse byggverk er at folk gjennom generasjoner har ønsket å samle seg i kirken, i glede og sorg, til ettertanke om Guds ord og sakramentene, dåp og nattverd, og til lovprisning til Skaperen som gir oss kraft og mot til å leve.

Vi trenger kirken for å ha et sted hvor vi kan oppleve dette. For kirken er et sted som er annerledes. Her kan vi kaste masken og være oss selv. I alle sammenhenger kreves det noe av oss, Tenk deg om hva som kreves av deg i dag. Kirken er det eneste sted det ikke kreves noe av oss. Vi skal slippe å prestere noe som foreldre, yrkesaktive, pensjonister eller hvem vi måtte være.

For vi trenger et sted som er annerledes, hvor vi opplever en ny dimensjon, et fellesskap der vi kan være oss selv – slik vi er!