En fryd å lese

ESSAYS

«Verda er ein skandale – Ei bok om livet på landet»

Agnes Ravatn Samlaget

Å lese tekster skrevet av Agnes Ravatn er en fest man håper aldri går over, men denne nytelsen er dessverre kort ettersom boka bare er på 94 sider.

Det som kjennetegner tekstene til Ravtan er setninger tungt ladet med poetisk mening, skrelt til beinet som lyrikk, både når hun skriver prosa, og som her, essay.

Dessuten er de bredfulle av en livs- visdom det er forunderlig at en tredveåring besitter. Her er dyp psykologi, filosofi og en stor porsjon selvironi.

Høstens lille bok fra Ravatn er en essaysamling med tekster som tidligere har stått på trykk i avisa Dag og Tid. De blir ikke mindre lesverdige av den grunn.

De er en form for virkelighetslitteratur, men ikke av den typen som brutalt utnytter og utleverer andre. Snarere tvert imot, samboeren omtales kun som H og er for statist å regne, og den bitte lille sønnen heter J.

Men den som virkelig utmeisles og finmales i boka er forfatteren Einar Økland. Jeg vil tro han er innforstått med omtalen, og det gjøres med ømhet og omsorg.

Essayene henger sammen som en historie, og er skrevet i jeg-form. Agnes Ravatn skriver om seg selv og familien som drar ut på landet i samboerens pappapermisjon med tanke på å oppleve noe eksotisk og annerledes før de vender tilbake til det turbulente, urbane livet i Oslo.

De leier ut leiligheten og forlater «sivilisasjonen» for å havne i ei bygd der det nesten alltid regner og ironien er omgangstone. Vin har de, men ellers mangler de alt urbaniteten kan by på, inkludert bredbånd.

Naboene viser seg å være Einar Økland og kona, også hun får rollen som statist. Han derimot, skildres av den nesegrust beundrende Agnes som et oppkomme av livsvisdom. Store deler av boka skildrer samværet med Økland, hvordan han fisker, spisser blyanter og lager mat. Og rådene han gir den unge novisen. Boka blir nærmest et forfatterportrett av ham.

Men den er også en skildring av et eksistensielt verdiskifte, formidlet med sjarm og varme.