En slags revolusjon

Det har skjedd en slags revolusjon i Norge. Det går ikke på de økonomiske maktforholdene, heller ikke på mektige politiske maktkonsentrasjoner. Det går på noe annet.

●● Kristendommens herredømme er markant svekket og er i ferd med å bli erstattet av en ny religion: liberalisme. Kirken selv synes å tre inn i en overgang mellom kristendom og det neste. Liberalisme har det i og for seg vært lenge. Det har gått ut på frihet for individet på den ene eller andre måten. Det kan være ytringsfrihet. Det kan være frihet til å drive forretning uten statlig innblanding. Svært problematisk. Men vi har jo alltid vært vant med tendensen.

Nå opphøyes liberalismen altså til en religion med krav på overherredømme. Individets suverene rett til å bestemme forstyrres av tanken på en overordnet Gud. Normer og tradisjoner står i veien for den frie utvikling. Det blir til en trussel mot forestillingen om at mennesket er totalt fritt og skal ikke tåle andre begrensninger enn de som går på andres frihet. Derfor rammer denne revolusjonen familien som institusjon. Kjernefamilien med mor, far og barn skal ikke lenger være noe grunnstein for samfunnet.

Slike revolusjoner fant sted tidligere. Etter oktoberevolusjonen ble familiefiendtlige tendenser dyrket. De ble korrigert da en forstod at det ikke kunne fortset-