Salmisten om skaperverket

«Åh for en soloppgang!» Kanskje var du så heldig at du kunne si det i dag tidlig? Uansett: vi kjenner følelsen et slikt syn skaper i oss. Hvordan vi berøres på dypet og gjerne utbryter: «Det er akkurat som et maleri!». Hvorfor? Jo, for dette er virkelig kunst – fra Kunstnerens egen hånd.

«Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort». Slik begynner Salme 19, som i sterke ordelag beskriver naturens ordløse tale om at det finnes en Skaper: «Stemmene kan ikke høres. Men de når ut over hele jorden.» Universet er ikke en tilfeldig samling molekyler, men har mening – gitt av Kunstneren selv.

Men salmisten går videre, for ordløs tale kan lett misforstås. Naturen forteller om Guds makt, men ikke om hans frel- sende nåde. Kunstneren har derfor også talt gjennom sitt Ord, og Ordet gjør den uvitende vis og «hjertet glad» (v.9). «Hjertet» brukes om personligheten på hebraisk. Her får vi altså en sterk påminnelse om at Guds ord har kraft til å vise oss vår verdi og gjenopprette vår identitet.

Spørsmålet er bare om vi lytter med oppmerksomhet til Guds tale, ja, om vi lar Bibelen berøre oss på dypet, slik siste del av salmen oppfordrer til: «Måtte mine ord og hjertets tanker være til glede for deg, Herre, min gjenløser og min klippe». La oss «flytte inn» i Salme 19!