Større problemer enn Støre
Det er ikke Jonas Gahr Støre som er Aps problem.
Arbeiderpartiets store velferdsvisjon etter andre verdenskrig har vært vellykket. Deres absolutt største prosjekt er fullført for lenge siden, og det gamle Arbeiderpartiet har slik sett eliminert store deler av sitt eget eksistensgrunnlag. De siste tiårene har det som var arbeiderklassens visjon bare vært foredling, justeringer og korrigeringer.
Slik er det for en rekke gamle sosialdemokratiske partier Europa rundt. De har på en måte gjort seg selv overflødige. De trenger nye visjoner som samler masser av velgere, men hva det skal være i vår fragmenterte tilværelse i 2017 er det ingen som har helt gode svar på. Alle skal med, kunne jo vært et godt slagord hvis veldig mange ikke var med. Men selv om det blir flere som henger igjen i utenforskapet, så er det ikke mange nok til at det oppleves som et bredt samfunnsproblem. For veldig mange henger godt med. Og det er ikke sikkert de som tilhører det vi nå kaller utenforskapet går til stemmeurnene valgdagen. Hvis de hadde gjort det - så er det slettes ikke sikkert Ap ville fått stemmene.
Hadde Jonas Gahr Støre vært den åpenbare syndebukken, hadde han gjort det dårlig i de-
En feilslått strategi hadde de riktignok i valgkampen – virkelighetsbilde de tegnet kjente ikke mange nok seg hjemme i.
batter, sviktet strategien til Aps sentralstyre – ja, så hadde Arbeiderpartiet hatt en quick fix. Men problemet er dypere og har med store samfunnsendringer å gjøre, som vi ser i hele den vestlige verden. En feilslått strategi hadde de riktignok i valgkampen - virkelighetsbildet de tegnet kjente ikke mange nok seg hjemme i, og de kunne sikkert gjort mye bedre, sett i etterpåklokskapens veldig klare lys.
Men det var en samlet Ap-ledelse som meislet ut den strategien, og da Jonas Gahrs Støre holdt sin tale til landsmøte i vår var han virkelig ikke en omstridt leder. Da fortalte imidlertid meningsmålinger en helt annen historie enn det valgresultatet mandag endte med. Og det er lettere å heie på vinnere, enn tapere.
En samlet Ap-ledelse må ta ansvar for valget. Det gjør det også vanskelig å velge en naturlig ny leder nå. For de alternativene er i dagens ledelse og har også ansvar for høstens valg. De trenger ikke ny leder, men nye visjoner.