– Det vanskeligste var å havne på utsiden

Christine Wassengen (28) var på vei til å bli en del av unge uføre-statistikken. Så fikk hun jobb i gründerhuset Coworx.

– Jeg synes jobben som administrasjonsleder og markedsansvarlig på Coworx er kjempespennende. Egentlig skulle jeg bare jobbe 40 prosent, men siden det er så moro og jeg ikke er bundet til fast arbeidstid, har det blitt opp mot det dobbelte, forteller Christine Wassengen.

At det skulle ende slik var ingen selvfølge.

Fædrelandsvennen hadde tidligere i år en lengre reportasjeserie om at hver fjerde sørlending lever på trygd, et tema som også var oppe i valgkampen. Nasjonalt har også andelen unge uføre økt. I 2009 var 1,1 prosent av de mellom 18 og 29 år uføre. I 2016 hadde andelen økt til 1,6 prosent.

Men det finnes også de som går motsatt vei.

Vi skal tilbake til 2010 da Wassengen hadde et halvt år igjen av lærlingtida og ganske plutselig ble dårlig.

– Jeg fikk smerter i hode og ansikt som ikke ville gi seg, og jeg måtte bruke tre måneder ekstra på å ta fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider. Etter én måned i jobb, sa det stopp, forteller Wassengen, og legger til at hun da hadde kjempet mot smertene i ett år.

De migreneaktige smertene som gjør henne sengeliggende og dårlig i inntil tre døgn sammenhengende, kommer ukentlig og gjør at en åtte-til-fire jobb er alt annet enn optimalt.

VERRE ENN SMERTENE

Men selv om smertene er ille, mener Wassengen det var mye verre å havne på utsiden av arbeidslivet.

– Jeg har alltid vært glad i å jobbe, så det og plutselig kjenne på at ingen har bruk for deg, at du mister kontakten med omverdenen og at hver dag er lik den forrige, var mye verre enn smertene i seg selv, forteller Wassengen.

Etter en kort sykemeldingsperiode, sa hun opp stillingen hun hadde hatt i én måned og gikk over på arbeidsavklaringspenger.

– Jeg tenkte først at dette bare var for en kortere periode. Gnisten var der hele tiden, men det viste seg å skulle ta flere år før jeg fikk meg jobb, forteller Wassengen.

– ALDRI I TVIL

Jobbmuligheten i Coworx dukket opp da Sonans Karriere kom på banen. Selskapet jobber på oppdrag fra Nav med å veilede folk tilbake til jobb eller ut i praksis.

– Vi var aldri i tvil om at det ville ordne seg med den gnisten, motivasjonen og kompetansen som Christine sitter inne med, sier Kaja Fredheim Bjorvand, rådgiver i Sonans og Wassengens veileder.

Etter å ha vært under Sonans’ vinger fra oktober i fjor dukket muligheten i Coworx opp i vår.

– Jeg kjenner Terje (Klungland, leder for Coworx, journ.anm.) som en mann som bare ser løsninger, og ba ham derfor vurdere Christine for en praksisperiode, fortsetter Bjorvand.

Noe han ble med på.

– TRIVES VOLDSOMT!

– Jeg ble selvfølgelig dårlig og måtte avlyse det første intervjuet vårt. Der og da tenkte jeg at jobben røyk, mimrer Wassengen.

Det gjorde den definitivt ikke. Intervju ble til praksisplass, som igjen gjorde Wassengen til selvstendig næringsdrivende som fakturerer Coworx for tjenestene hun utfører. Nylig takket hun også nei til tilbudet om gradert ufør fra Nav.

– Litt skummelt er det jo, men jeg trives voldsomt og har bestemt meg for å klare meg selv, sier Wassengen bestemt.

Hun oppfordrer andre i samme situasjon til å ta styringen selv.

– Har du ikke motivasjon eller lyst, blir det vanskelig uansett. Ellers tror jeg det er viktig at det offentlige tilrettelegger for den enkelte og ikke leverer A4-løsninger som skal passe for alle.

– Er det for lett å bli ufør? – Personlig synes jeg kanskje det. Det er lett å passiviseres, og hadde jeg selv ikke hatt et ønske om å komme meg ut i jobb, kunne jeg endt som ufør ut livet, svarer Wassengen.

❞ Litt skummelt er det jo, men jeg trives voldsomt og har bestemt meg for å klare meg selv.

CHRISTINE WASSENGEN