Vi støtter Todda mot strømmen
Viser til artikkelen i Fædrelandsvennen 16.08.17 om Tordenskjolds gate skole her i Kristiansand («Todda»), hvor rektor Øivind Eilertsen kritiseres for skolens regel om at man snakker norsk i skoletiden.
Tidligere har skolen blitt kritisert for andre regler, som for eksempel mobilforbud i klasserommet. Vår familie er tospråklig, da far er fra Egypt og snakker arabisk, mens mor er fra Sogn og snakker norsk. Hjemme tilstreber vi at barna snakker arabisk når de henvender seg til far og norsk når de snakker til mor, for språktreningens skyld.
Vi synes det er en utmerket regel at man snakker norsk i skoletiden. Dette har mye for seg, i likhet med en rekke andre regler på skolen.
Vi har helt bevisst valgt Tordenskjoldsgate skole for våre barn, fremfor Lovisenlund, som ligger omtrent like nærme hjemmefra. Dette fremfor alt annet fordi det er en liten og oversiktlig skole med erfaring i å lykkes med en flerkulturell elevmasse, med engasjerte lærere som blir værende i mange år, under ledelse av en rektor som tør holde på alminnelige, gode verdier som vi kjenner dem fra tidligere tider. Elever og foreldre virker kjempefornøyde.
På Todda har man mye omsorg, varme, toleranse og romslighet blandet med fornufti- ge regler basert på allminnelig folkeskikk. Alle elever er like viktige og alle er en del av fellesskapet. Dette gir et godt og trygt oppvekst- og læringsmiljø for barna.
For min mann og meg, er dette en skole som er litt «gammeldags», ment i positiv forstand. Todda går mot strømmen og gir håp om at man kan lykkes med det flerkulturelle prosjektet. Vi tror på at barn har godt av å bli oppdratt, og at man gjør barna en bjørnetjeneste ved ikke å stille like store krav til dem når det gjelder oppførsel og plikter som man gir dem omsorg og forståelse. Dette være seg om barna kommer fra Vennesla eller Vestbredden.
På Todda blir barnas flerkulturelle bakgrunn mer enn godt nok ivaretatt og er en stor del av skolehverdagen for elevene, mye mer enn man kunne forventet. Skolen strekker seg veldig langt for at hver elevs kultur skal bli sett, blant annet er geografi, flagg og tradisjoner emner som inkorporeres i den daglige undervisning. Dette setter vi veldig stor pris på.
Skolen gjør integrering i praksis. I det offentlige ordskiftet i Norge i dag teoretiserer man til det ørkesløse over sam- me, skriker i den misforståtte snillismens, antirasismens og integreringens navn opp over de minste tegn til forskjellsbehandling og klager seg over at man ikke får snakke arabisk i skolegården eller at man synger julesanger i klassen, men få vil invitere den arabiske naboen på kaffe eller innkalle den somaliske damen til jobbintervju og alle klager over hvor mange forskjeller det er, hvor mange krav de nye stiller og hvordan våre norske verdier er under press.
Vi synes det er en utrolig uheldig samfunnsutvikling vi er vitne til, og vi tror vi i stor grad har oss selv å takke. Nye landsmenn - og medmennesker generelt - bør møtes med normal høflighet, respekt, åpenhet - og såvidt mulig med gjestfrihet, forståelse, toleranse, solidaritet - men de bør også bli møtt med tilsvarende plikter og krav som vi liker å stille til våre egne. Eller burde jeg heller si - som vi likte å gjøre det. Alminnelig folkeskikk har vi kommet langt med i generasjoner her i landet. Nå er det enkeltmennesket i sentrum. Hva kan jeg få ut av dette og hva kan andre gjøre for meg.
På Todda har man skjønt det. Omsorg og sunn fornuft i skjønn forening. Takk og lov for at vi har en slik skole. Stå på og fortsett med det gode arbeidet! Vi støtter Todda mot strømmen.
❞ Todda går mot strømmen og gir håp om at man kan lykkes med det flerkulturelle prosjektet.