Hvorfor Osloavtalen ble en fiasko?
De norske israelvennene legger ensidig skylden på palestinerne for Osloavtalens kollaps, men er det riktig?
Osloavtalen fra 1993 var et slags veikart for forhandlinger som innen 5 år skulle resultere i en fredsavtale mellom Palestina og Israel. Det som gjorde Osloavtalen mulig, var på den ene siden at Arafat og PLO frafalt kravet om at Palestina skulle bestå 100 % av historisk Palestina vest for Jordanelva, og aksepterte staten Israels rett til å eksistere på 78 % av arealet med den forutsetning at Palestinerne skulle få en uavhengig stat på de resterende 22 % med Øst-jerusalem som hovedstad. På den andre siden aksepterte israelerne PLO som legitime representanter for det palestinske folket.
Under de kommende fredsforhandlingene skulle bl.a. avklares det avgjørende spørsmålet om de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden. Spesielt sensitive var de israelske bosettingene i Øst-jerusalem hvor Haram al-sharif (som jødene kaller Tempelhøyden) også befinner seg på okkupert palestinsk territorium.
Den enkeltstående hendelsen som hadde størst betydning for Osloavtalens sammenbrudd, var at den israelske høyresidens Netanyahu i 1996 ble statsminister i Israel. Netanyahu la ikke skjul på at han var motstander av Osloavtalen fordi han mente den var uforenelig med israelske sikkerhetskrav og jødenes bibelske territoriale krav på bl. a. Øst-jerusalem med Haram al-sharif. Selv om Netanyahu trådte tilbake som statsminister i 1999, klarte han i løpet av 3 år å underminere det grunnlaget for fred, som Osloavtalen representerte. Følelig var Camp-david forhandlingene i år 2000 dømt til å mislykkes. Den nye israelske statsministeren fra venstresiden, Barak, turde ikke av innenrikspolitiske årsaker å gå i mot Netanyahu og la palestinerne få sin hovedstad i Øst-jerusalem. Det var det endelige dødsstøtet for Osloavtalen.
I dag er vi lenger unna en fredelig løsning på Palestina-israel konflikten enn noen gang. Statsminister Netanyahu fastholder at de ca 750 000 israelske bosetterne uansett skal få bli på okkupert palestinsk territorium som en del av Israel, og han vil aldri oppgi overhøyheten over Øst-jerusalem. 23.12.2016 vedtok FNS Sikkerhetsråd en resolusjon som slo fast at de israelske bosettingene, inkludert dem i Øst-jerusalem, utvilsomt er folkerettsstridige, og at de er den viktigste hindringen for en fredelig tostatsløsning.
Riktignok hevder israelvennene at FN nå er fullstendig muslimsk dominert. Det ville være interessant å få vite hvilke av Sikkerhetsrådets 5 vetomakter som er blitt muslimske? KJETIL TEDNES