Salmisten om mennesket
«Hva er da et menneske, at du husker på det? Et menneskebarn – at du tar deg av det?» Det er nesten som vi hører undringen i salmistens stemme når han tar fokuset bort fra det storslåtte, mektige universet og zoomer inn enkeltmennesket.
Kjenner du på samme undring? Det er snart høst, og for mange av oss er høstfargene i fjellet noe av det vakreste vi vet. Ikke få sier da også at det er i naturens katedral de har de rikeste gudstjenestene. Her møter de Guds herlighet, slik salmisten skildrer den her i Salme 8.
Men om vi «flytter inn» i salmen, slik vi inviteres til denne uka, møter vi også Guds kjærlighet – og menneskets storhet! Sammenlignet med universet blir vi ynkelig små. Men i Guds øyne er ingen større enn oss! Ingen zoomer inn enkeltmennesket – deg og meg – slik Gud gjør, i kjærlighet og omsorg.
Hvorfor? Fordi vi er kronen på skaperverket. Skapt i den treenige Guds bilde – til fellesskap med Ham og hverandre, og til å ta ansvar for hverandre og for skaper- verket. Salmisten jubler, men kjenner ikke vi en sår undertone når vi vil juble med? For hvordan skjøtter vi oppdraget, overfor skaperverket og medmennesket? Ikke tilfeldig at miljø og menneskeverd var viktige valgkampsaker. Men vi har daglig et valg; til å ta vare på skaperverket og møte hvert medmenneske med Guds blikk! • Send gjerne et av dine blinkskudd til oss. Send epost til
nyheter@fvn.no