Enhver gruppe kan gå i farlig retning
Ekspertpanelet løftet ekstremisme ned på et lokalt nivå da de møtte elever fra Tangen videregående skole.
– Hvis et negativt budskap er tydelig nok, og det ytres fra en sterk leder, kan det være nok til å skape ekstremistiske miljøer, sa sokneprest Helge Smemo i Lund menighet da han møtte elever fra Tangen videregående skole torsdag formiddag.
KLOKKEKLAR TALE
Tema for seminaret var ekstremisme, og om det nytter å arbeide mot ekstreme holdninger. Soknepresten var klokkeklar på at det kan bli farlig når grupper kun består av personer som mener at kun deres budskap er riktig, og alt annet er feil.
Også Kjetil Nordbø fra HumanEtisk forbund deltok i panelet sammen med Levi G. Eidhamar, dosent og religionsforsker ved Universitetet i Agder, og Huzifh Abusireh, tidligere ungdomsleder i Muslimsk Union i Agder.
– Å hate etter en samtale over en kopp te er mye vanskeligere enn å ha fordommer mot noen man aldri har snakket med. Da jeg var ung trodde jeg at alle ikkereligiøse var litt klokere enn de religiøse, og at verden ville blitt et bedre sted uten religion. Det tror jeg bare mindre og mindre på nå. Vi må møte de vi har fordommer mot, sa humanetikeren Nordbø.
– Vil ekstremisme bli mer vanlig fremover? lød et spørsmål fra salen.
– Det bestemmer vi. Dersom jeg isolerer ungdommene jeg jobber med, og lærer dem ekstreme holdninger, da kan jeg være med på å gjøre ekstremisme mer vanlig, sa Abusireh til de flere titalls elevene fra tredje klasse på Tangen videregående skole.
RESPEKTERE ANDRE
– Enhver gruppe kan gå i farlig retning, og man må hele tiden jobbe mot det. Det er ikke et mål at alle skal tro det samme som man selv gjør, men å respektere andre - det er fredsbevarende, kommenterte Smemo.
Krf-politiker Tove Welle Haugland ledet seminaret sammen med Kai Steffen Østensen (Ap). Welle Haugland trakk frem bystyrets debatt onsdag kveld om Menigheten Samfundet, som blant annet sier at barn i menigheten ikke bør gå i 17. mai-tog.
– Hvor går grensa? Når blir det ekstremisme? spurte hun.
– Når man begår overtramp som går ut over andres livskvalitet, fysiske eller psykiske, da kan det kalles ekstremisme. Samtidig ble jo Nelson Mandela først stemplet som ekstremist da han startet væpnede kamper i Sør-afrika, men endte med å føre sammen folket på en forbilledlig måte, sa Eidhamar.
– Jeg mener at det er tre klare definisjoner på ekstremisme: Når man har en veldig sterk leder som setter dom over andre, når man ikke har toleranse for det som er annerledes, og når man er isolerende, for eksempel ved at man ikke kan gifte seg med folk utenfor menigheten, eller når pastoren eller presten forteller hva du kan gjøre og ikke gjøre, supplerte Smemo.
Nordbø understrekte at det alltid er uheldig når religiøse hensyn blir satt foran barns beste.
VANSKELIG å SE
Tredjeklassingene Julia Trasti (17) og Solveig Lykkås (18) mener at det er lærerikt å snakke med religionsforskere og eksperter om ekstremisme, som oppleves som fjernt fra deres hverdagsliv.
De forteller at temaet ofte har dukket opp på skolen når terror har rammet i Europa, men at det prates lite om i perioder uten terrorangrep.
– Det er vanskelig å si om vi ville ha klart å se tegn på ekstremisme hos andre, gjerne fordi de ofte isolerer seg og man ikke møter dem. Men det var fint å få informasjon om mulige kjennetegn på radikalisering, sier Lykkås.