– Næringen holdes i mørke
Norge og EU forhandler om tusenvis av sider med bankregler som skal inn i EØSavtalen. Finansnæringen vet lite om hva diskusjonene dreier seg om.
Torsdag var finansminister Siv Jensen (Frp) i Brussel for å møte Eu-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis sammen med Liechtensteins statsminister Adrian Hasler og Islands finansminister Benedikt Jóhannesson.
Tema for møtet var forhandlingene om rundt 300 Eu-rettsakter om finansielle tjenester som nå står i kø for å bli innlemmet i Eøs-avtalen.
Finans Norge mener det er positivt at det legges press på partene for å få fortgang i prosessen. Men organisasjonen er kritisk til hemmeligholdet rundt forhandlingene.
– Det er et problem at prosessen er så lukket. Det gjør at det er umulig for næringen å danne seg et bilde av når ting kan være på plass, sier direktør Ellen Bramness Arvidsson til NTB.
TEKNISK-JURIDISK
Forhandlingene dreier seg om tilpasninger som må gjøres i rettsaktene før de kan innlemmes i Eøs-avtalen.
Ifølge norske myndigheter er det i stor grad snakk om rent «teknisk-juridiske» tilpasninger som må gjøres for at rettsaktene skal gi mening også i land som ikke er med i EU. Men detaljene holder de for seg selv.
– Det er ikke allment kjent hvilke tilpasninger Norge argumenterer for, sier Bramness Arvidsson.
– Det er vanskelig å få innblikk i hvordan ting skjer. Vi kan bare konstatere at det er forsinket, sier hun.
FORSVARER FORTROLIGHET
Siv Jensen mener Finans Norge har fått godt innsyn i prosessen.
– Jeg og Finansdepartementet har jevn og åpen dialog med Finans Norge om mange av disse spørsmålene. Men det er sånn at når vi forhandler med EU, så må forhandlingene foregå i fortrolighet. Det er slik man lykkes med forhandlinger, sier Jensen til NTB.
Fra før er det kjent at Norge kjemper for å redde den norske bankinnskuddsgarantien. Den er i dag mer enn dobbelt så sjenerøs som det EU tillater.
Jensen vedgår at det også er diskusjoner om enkelte andre tilpasninger av politisk art. Men hun ønsker ikke å utdype nærmere hva disse gjelder.
VIL HA OPP TEMPOET
Hovedtema for møtet i Brussel var tiltak for å få opp tempoet i arbeidet med å få unna etterslepet.
«Godt møte med Efta-land for å sikre effektivt samarbeid om finansielle tjenester i hele EØS», oppsummerte Dombrovskis på Twitter.
Også Jensen beskriver møtet som godt.
– Vi fikk veldig tydelige og positive signaler om at det er en vilje på Eu-siden til å sette inn større ressurser og finne en metode for å forenkle prosedyrene, sier Jensen til NTB.
LAVT PRIORITERT
Bakteppet er bekymring på EØSsiden for at Eu-kommisjonen har prioritert saken for lavt.
– Vi har klart å hente inn mye av etterslepet fra norsk side. Nå er det EUS tur til å gjøre sin del av jobben, og det har de kommet med veldig tydelige signaler om at de er villige til å gjøre, sier Jensen.
Finans Norges bekymring er at norske finansselskaper skal bli svevende i et juridisk vakuum. Det gjelder spesielt når virksomheten krysser grensene, for eksempel når et norsk finansselskap har et datterselskap i EU.
– Nøkkelordet er rettssikkerhet, sier Bramness Arvidsson.
– Det juridiske underlaget for grensekryssende virksomhet er ikke i orden så lenge dette ikke er på plass, advarer hun.