Kald krig om Agnieszkas norske barnetrygd

Regjeringer i Vestog Øst-europa er i tottene på hverandre om barnetrygd. Summene er små, kampviljen desto sterkere.

Piotr Spychala er sammen med sin 15 år gamle datter Agnieszka og kona Monika annenhver dag. På skype.

Mellom hjemreisene til Poznan i Polen hver fjerde eller sjette uke er dette – og den daglige telefonsamtalen – det han kan gjøre for å være en del av familiens liv.

Mesteparten av dagene står 50-åringen opp og går til sengs i kjellerleiligheten han leier i Sta- vanger. Det er her Spychala har jobb. I Stavanger er han én av flere hundre polske bussjåfører.

På fritiden sover han, eller ser på tv – eller fisker.

FIREDOBBEL LØNN

Han er her av én grunn: Lange uker bak rattet på de grønne bussene på Nord-jæren gir ham over fire ganger mer enn han tjente da han kjørte buss i Poznan. I den perioden klarte familien ikke å dekke sine vanlige utgifter, ikke engang med kona i heltidsjobb.

Nå er det bedre. Hver måned sender Piotr inntil 12.000 kroner hjem. I tillegg tikker 970 kroner inn på familiens konto. Det er den norske barnetrygden som Agnieszka har rett på til hun fyller 18. Hvis faren jobber i Norge.

Hvis han hadde jobbet i Polen, ville familien ikke hatt barne- trygd – selv om Polen i fjor innførte en barnetrygd som til og med er litt større enn den norske. Haken: Den gjelder bare fra barn nummer to, og bare så lenge minst to barn er under 18. Agnieszkas storesøster er 29.

Agnieszka er glad for at faren har fjernet familiens økonomiske bekymringer.

– Men jeg savner ham veldig, sier hun.

URETTFERDIG, SIER NORGE

15-åringen i Poznan nyter godt av at EU har samordnet reglene for sosiale ytelser. Kjernen i dem er at ingen kan kreve støtte i mer enn ett land, og at det landet er der den voksne jobber og betaler skatt. Dessuten at folk skal behandles likt; en innvandrer som jobber, har samme plikter og rettigheter som borgerne i landet.

Men dette må endres, mener regjeringen her i landet – og i Tyskland, Danmark, Østerrike og Irland. De vil redusere barnetrygden til et polsk nivå i Polen, et li- tauisk nivå i Litauen og så videre.

Systemet er urettferdig, hevder de: Maks utbetaling fra Norge i Polen – med både barnetrygd og kontantstøtte – utgjør 95,8 prosent av

FOTO: FREDRIK REFVEM Piotr Spychala er en av flere hundre polske bussjåfører i Stavanger. Halvparten pendler til Polen. Regjeringens plan om å redusere deres barnetrygd, er meningsløs, mener både han og Roman Krzemionka.

FOTO: FREDRIK REFVEM Det er lønnsnivået, ikke den norske barnetrygden, som gjør at Monika Spychala og datteren Agnieszka synes det er i orden at ektemannen og faren bor og jobber i Norge. – Men vi savner ham veldig, sier Agnieszka.