Godt skrevet om «den andre kvinnen»

ROMAN

Den andre kvinnen

Therese Bohman Cappelen Damm romanen. Hun forteller kvinnens historie fra hennes perspektiv.

Kvinnen i romanen forteller hvordan hun klarer å bli den perfekte elskerinne. Hun vet hvordan hun ikke skal bli oppdaget.

«Jeg lærer meg alle elskerinnereglene så fort at jeg tror jeg har et spesielt talent for dem.»

Hun tar aldri på mye parfyme, slik at mannens ektefelle ikke skal oppdage noe etterpå. Hun leter etter lange hårstrå på klærne hans før han drar hjem. Hun endrer aldri innstillingen til passasjersetet i bilen hans. Hun tar aldri på seg leppestift, så hun ikke skal lage merker på klærne hans. Og hun sender aldri tekstmeldinger til elskeren når han er hjemme hos kona.

Det blir ubehagelig å lese hvor utspekulert mange av metodene er. Og hvordan de to klarer å møtes når kona er opptatt med andre ting.

Hovedrollen skryter over hvor dyk- tig hun er til å skjule forholdet, også til venner, og hvor komfortabel hun er med å være i et slikt forhold. Helt til hun innser det bitre med å være hans nummer to, mens hun rastløs venter på tekstmeldinger fra ham.

Og – er det kjærlighet? Denne romanen handler ikke bare om utroskap. Den gir også innsiktsfulle betraktninger rundt kjærlighet, seksualitet, likestilling og ensomhet. Den handler også om kjønn og klasseforskjeller, der vi møter den unge, fattige kvinnen, som møter den rike, gamle mannen. Romanen er til tider morsom og lett, seinere blir den urovekkende og uforutsigbar. Teksten overrasker, samtidig som den klarer å virke realistisk.