Orgelmester med improvisasjonskunst

Cruiseanløp gjennom året med turister i tusentall fra Europa og andre verdensdeler, og nå reformasjonsjubileet her hjemme har gitt og gir mennesker i inn- og utland mange anledninger til å avlegge Kristiansand domkirke et besøk.

●● Samtidig kan de være vitner til musikk fra kirkens velklingende og høyt skattede orgel.

Ja, dette har fått slikt renommé nasjonalt og internasjonalt at organister, nærmest i kø, ønsker å traktere kvalitetsinstrumentet. Dette var også tilfellet med den svenske domorganisten Mattias Wager fra Storkyrkan i Stockholm, som holdt konsert fredag 22. september i regi av Orgel Pluss. Konserten inneholdt musikk av 1800 og 1900-talls komponister med Bolero – opprinnelig en spansk dans, skrevet av franskmannen Maurice Ravel – som nest siste bidrag. Deretter, som avsluttende nummer og et absolutt klimaks på orgelkonserten, fulgte improvisasjonsmusikk som Wager er spesielt kjent for i en ellers omfattende konsertvirksomhet. Å improvisere musikk blir definert som egen kunstart, der musikeren intuitivt, spontant og uforberedt «skaper» musikk samtidig som den fremføres. Det er altså ingen forberedelse og innøving etter noter i forkant. Musikken blir til i øyeblikket. Utgangspunktet kan være et fritt valgt og ukjent «tema» eller en koralmelodi som improvisatoren «skaper» musikk over. Han viser her og har nærmest ubegrensede muligheter for fri utfoldelse og variasjon. Koralmelodien denne gang var: «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» med fem av salmeversene på konsertprogrammets bakside. Domkantor A. W. ba publikum reise seg og synge med på tekstene, mens orgelmesteren i for-, etterkant og mellom hvert av versene lot improvisasjonsmusikk strømme ut fra orgelpipene, iørefallende vakker, med et energisk driv i spillet og en overveldende teknikk på manualer og pedaler. Umiddelbart ble tanken ledet hen på Bach og barokk og gikk i likhet med den rett til hjerte og hjerne. Av og til kunne en høre at Wager tøtsjet salmemelodien i improvisasjonens toneprakt – som for øvrig var en sterk motivasjon til å delta i sangen.

Musikeren fikk stående applaus fra et begeistret publikum og blomster fra domkantor E. L. hvoretter Wager takket, henledet oppmerksomheten på og ga æren til gallerienes orgler. Han hadde rett, men måtte også finne seg i å dele den med personen ved spillepulten. Et ønske fra tilhører: Han skulle bare ha fortsatt!