Våkn opp folkens!

Den 21. september hadde Susanne Quist et innlegg på trykk som het «Adjø miljø».

●● Hun skriver i innlegget at vi har et alvorlig problem som heter global oppvarming, utrykker stor skuffelse over valgresultatet og mener partiene med svakest klimapolitikk vil fortsette med regjeringsmakten i Norge.

Det er dessverre vanskelig ikke å si seg fullkomment enig det hun skriver, men det som kanskje virkelig er interessant i den sammenhengen er hvorfor det gikk slik i valget. Hvordan kan det ha seg at det antagelig viktigste politiske temaet i vår tid nærmest går upåaktet hen i valgdebattene? Hvordan kan det ha seg at man nærmest blir stemplet som sosial avviker fordi man stemmer grønt for å få mer fokus på miljøvern?

Jeg finner bare ett svar, og det er at folk flest fremdeles, utrolig nok, ikke egentlig tror på fenomenet global oppvarming.

Folk flest anerkjenner jo at satellitter, datamaskiner og smarte vitenskapsfolk gir oss værmeldingstjenester, som for eksempel Yr og Storm, hvor været forutses med temmelig god treffprosent. Men folk flest tror altså ikke på global oppvarming... Kanskje fordi de ennå ikke selv har kjent fremtidens vær på kroppen? Men det er akkurat den samme seriøsiteten, de samme vitenskapelige prinsippene for innhenting og tolkning av data, og minst like kloke hoder som ligger bak miljøforskningen. Global oppvarming er jo sånn sett bare en værmelding i litt større skala og med en noe større tidshorisont, men av en eller annen grunn føler folk flest at fagfolkene på dette området har feil.

Vi kler oss jo ikke om morgenen basert på folk som «kjenner stormen på gikta» og «ser regnbygene i kaffegruten»? Men uten kildekritikk, gir vi de klimaskeptiske uttalelsene som det florerer av, likes på facebook og anerkjennelse i det offentlige rom ved at vi bringer videre villedende meninger og alternative fakta til venner og kjente. Det blir jo liksom en litt hyggeligere framtid da… Vi kan alle bidra, men det er dessverre litt begrenset hva vi som enkeltpersoner kan gjøre for å hjelpe på situasjonen. Det er de virkelig store tallene som gjelder her. Derfor må politikerne på banen med tiltak som påvirker alle, men da trenger de et tydelig mandat fra oss, m.a.o. folk flest, til å ta de nødvendige grepene. I dagens politiske klima oppleves det nok som politisk selvmord for en «seriøs politiker» å ta skikkelig tak i utfordringene med å nå de klimamålene som Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen. Våkn opp folkens! Stem blått, stem rødt, stem grønt, stem hva du vil i neste valg, men sørg i hvert fall for at din politiker virkelig skjønner hva som foregår. Vi er kraftig på overtid her.