Regnbuens løfte

1 Mos 9,8-17:

Fortellingen om Noas ark hører med til vår kulturelle arv. En av grunnfortellingene i Bibelen som alle kjenner og har et forhold til. Den finner gjerne sin plass i barnebiblene når det skal plukkes ut noen sentrale fortellinger. En spennende, fascinerende fortelling. Men også provoserende og vanskelig. Fortellingen om storflommen. Egentlig fortellingen om et ragnarok, en total katastrofe for alt liv bortsett fra det som ble berget i arken.

Vi har akkurat sett stormen Harvey herje, og nyhetene har vært fulle av reportasjer fra Houston, Texas. Samtidig har det vært flom i Nepal, Bangladesh og In- dia som knapt har vært nevnt på nyhetene. 41 millioner mennesker rammet, en tredjedel av Nepal og Bangladesh lå under vann da det var på sitt verste. Mange er døde. Midt opp i alt som er vanskelig å forstå, både i forhold til denne fortellingen og i forhold til de katastrofer vi er vitne til, så hører vi altså om Guds løfte til Noah og sønnene: «Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjøtt og blod.»

Mye tyder at vi mennesker har skjøttet vår oppgave med å forval- te denne kloden vi har fått til låns på en svært dårlig måte. Klimaet endres og flom og stormer er verre enn noen ganger før. Likevel: Når vi ser regnbuen, da minner det oss om at det finnes en Gud som ikke har glemt oss. Som ser oss, og som har gitt oss løftet om frelse, om at han er med. Regnbuen er en påminnelse om at vi alle kan være med å bidra til et bedre klima, en bedre fremtid for kommende generasjoner. Snu før det er for sent. Og en påminnelse om å hjelpe mennesker i nød, om de er rammet av flom eller andre naturkatastrofer.