Det er håp for unge grekere. Men ikke i Hellas
Hundretusener av unge grekere har snudd ryggen til nedbygde offentlige tjenester, et dødt arbeidsmarked og elendige arbeidsforhold. Tyskland kaller.
«Helsen Deres er i gode hender», forsikrer sykehusets hjemmeside. På øre-nese-hals-avdelingen i utkanten av Berlin er det ganske ofte hendene til assistentlege Vasilis Kaperonis som tar imot folk med for trange nesebor eller svulst i svelget.
– Vi har tid til å ta oss av pasientene. Det har vi ikke på greske sykehus, der du må hjelpe 60 eller 80 pasienter på ett skift. Her har vi kanskje 20, sier Kaperonis.
På lokalsykehuset nord for Berlin har 29-åringen fra Trikala i Hellas for tiden bare én gresk kollega. Men på enkelte andre sykehus spøker de med at legerunden kan tas på gresk, så mange er de. Kaperonis er del av en bølge av helsepersonell som har latt seg lokke til landet som virkelig skriker etter folk som dem: Tyskland.
SOM NATT OG DAG
I sommer satte Tyskland en uønsket rekord: 1,1 millioner ubesatte jobber. Nesten 34.000 var for helsepersonell, og landet utdanner på langt nær nok til å fylle dem. En kraftig eldrebølge bygger seg dessuten opp og vil sette systemet på enda hardere prøver i årene som kommer. Derfor importerer Tyskland leger, sykeplei- ere og pleiemedhjelpere fra sørog øst-europa.
I fjor hadde 11 prosent av legene i Tyskland utenlandsk pass. Over 3000 av dem kom fra Hellas, ifølge legeforeningen.
En assistentlege i Tyskland tjener rundt 6000 euro brutto i måneden, med nattillegg. Det er minst tre ganger det han ville fått på et gresk sykehus, der leger har fått lønningene sine hardt kuttet, og mange sykehus er måneder bakpå i lønnsutbetalingene.
Vasilis Kaperonis savner hjembyen, familien, vennene, været, maten og omgangsformen. Men han ser seg foreløpig ikke tilbake. Etter ett år på gresk lokalsykehus vet han hva alternativet ville ha vært. Det evige problemet var mangelen på penger til den daglige driften, sier han; penger til å kjøpe alt fra engangshansker til operasjonsverktøy. Tomografer og annen teknologi støvet ned fordi det ikke fantes penger til å betale for reservedeler.
Den typen problemer er ukjente på hans tyske klinikk. – Bestill en scan, og den blir tatt. Her er det penger til å drive, og alt er godt organisert. Alle vet nøyaktig hva de har å gjøre, sier Kaperonis.
Nesten halvparten av helsearbeiderne i en undersøkelse ved greske sykehus i 2014, sa at de var utbrent. – Jeg har hatt turnuskandidater som har besvimt av utmattelse på operasjonssalen, sa hjertekirurgen Panagiotis Dedeilia ved Evangelismos-sykehuset i Athen, til avisen Kathimerini i 2015. Selv jobbet han 80-timersuke og hadde aldri tatt fri etter en 24-timersvakt, sa han.
Anslag over hjerneflukten fra Hellas varierer fra 350.000 til 427.000 siden 2008. De fleste dro for å finne arbeid, ettersom arbeidsløsheten i Hellas har ligget over 25 prosent i kriseårene.
Landet har hatt utvandringsbølger før. Det nye er at det ikke er ufaglærte, men unge med høy utdanning som har reist. Hele 64 prosent av de spurte i en fersk undersøkelse hadde master eller doktorgrad.
EKSPORTPRODUKT NUMMER 1
Såkalt menneskelig kapital er blitt gresk eksportprodukt nummer én i krisen, ifølge entreprenør-organisasjonen Endeavor. Men mens olivenolje gir Hellas umiddelbare inntekter, er det først og fremst mottakerlandet som tjener på eksporten av landets beste hjerner – i hvert fall på kort og mellomlang sikt, mener Endeavor. Det greske samfunnet og staten, som har kostet utdanning på folk, står igjen som taper.
Vasilis Kaperonis drømte ikke egentlig om å dra ut. Men da han