Jeg føler meg på en måte sviktet av Hellas. Vi har studert for å bli noe vi så ikke får praktisert, i hvert fall ikke på noen ok eller lønnsom måte.

var ferdig med studiene, møtte han hinderet som også forklarer hvorfor Hellas har mistet tusener av nyutdannede leger og sykepleiere: Ventelistene for spesialisering.

– Jeg kom på listen for øre-nese-hals-spesialisering på universitetssykehuset i Thessaloniki i 2013. I januar i år, etter fire år, fikk jeg tilbud, men da var jeg her, og det passet dårlig. Kjæresten min satte seg på en venteliste i 2012, som nummer 35. Nå er hun rykket opp – til 20. plass, sier Kaperonis.

Individuelt er strømmen av greske leger til Tyskland en fair deal, mener 29-åringen: – Vi tjener på Tyskland, Tyskland tjener på oss. Men for Hellas er hjerneflukten synd og skam, synes assistentlegen.

– Jeg føler meg på en måte sviktet av Hellas. Vi har studert for å bli noe vi så ikke får praktisert, i hvert fall ikke på noen ok eller lønnsom måte, sier han.

GRECRUITMENT

Rundt «20 prosent» av krisen i det greske helsevesenet skyldes hjerneflukt, anslår Stavros Antoniou i Thessaloniki. Resten, mener han, er forårsaket av kuttpolitikken som Hellas’ kreditorer pålegger den greske staten – men særlig av byråkratiske meningsløsheter som grekerne selv har ansvar for.

Antoniou er headhunter. Siden 2009 har han matchet rundt 1000 greske leger, sykepleiere, ingeniører og It-spesialister med bedrifter i Tyskland, Østerrike og Sveits via bedriften sin, Grecruitment.

– Grekere ser at Tyskland utnytter krisen andre steder i Europa til egne formål, sier Antoniou. – Men jeg vet også at minst 80 prosent av de vi har hjulpet med jobb i Tyskland, har det bedre nå enn før de dro.

HAR NÅDD GRENSEN

Hellas’ håp er at de som har stemt med føttene, etterhvert skal komme tilbake. Men foreløpig skjer det bare unntaksvis. Som i Antonious tilfelle: Foreldrene hans var greske fremmedarbeidere i Tyskland. I noen år jobbet han i Stuttgart med rekruttering av ingeniører fra hele verden til den tyske bilbransjen. I 2009, rett før krisen traff Hellas som en tsunami, flyttet Antoniou til Thessaloniki. Med seg hadde han forretningsideen Grecruitment. Resten er historie. Tyske bedrifter betaler villig de to månedslønnene han tar for å skaffe en godt kvalifisert greker med operativ tysk til en utlyst jobb.

Mens han venter på at andre skal snu forholdene som driver folk utenlands, har Antoniou nådd en etisk grense, sier han. Når store tyske sykehus kommer til Hellas for å rekruttere 50 sykepleiere, blir han nesten uvel.

– Dette gjør stor skade på det greske samfunnet. Sykepleiere som slutter, blir ikke erstattet. Leger har vi fortsatt nok av, for universitetene fortsetter å utdanne dem. Men jeg vil ikke være med på å flytte flere sykepleiere, sier Stavros Antoniou, headhunter i Hellas.

FOTO: NIKOS PILOS Overarbeidede og utbrente leger og sykepleiere holder hjulene i gang på greske sykehus sju år inn i en gjeldskrise som har kvalt landets økonomi. Helsearbeidere må forholde seg til radikale budsjettkutt og stillinger som ikke blir fylt når noen slutter. Her fra akuttmottaket på Papageorgiou-sykehuset i Thessaloniki, nyttårsaften 2014 i det kirurger og annet personell gjør seg klar til å behandle innkomne pasienter. Situasjonen er ikke blitt lettere i årene siden.