EØS-motstand

Under valgkampen forsøkte enkelte å reise spørsmål om Eøs-avtalen. Noen vil skrote hele avtalen, mens andre vil reforhandle den.

●● Slike forslag synes å bygge på mange misforståelser om EØS. Om dette skyldes kunnskapsmangel eller om det er en bevisst strategi er usikkert.

Flere har hevdet at Norge kan få en bedre avtale med EU enn hva vi har i dag, og dermed burde reforhandle EØS. Å starte en reforhandling med EU nå, som for tiden er opptatt med dyptgående forhandlinger med Storbritannia, vil umiddelbart bidra til å skape usikkerhet. Mer langsiktig vil det trolig bety at vi ender med en langt dårligere avtale enn hva vi i dag har.

Enda mer katastrofalt vil det være å si opp hele avtalen, slik blant andre Senterpartiet, Rødt og Nei til EU ønsker. Det gis et inntrykk av at Eøs-avtalen er roten til alt ondt.

Det påstås blant annet at EØS på sikt undergraver den norske modellen (Senterpartiet), at EØSavtalen «binder oss til den påtroppende (og hemmelige) handelsavtalen «TTIP» mellom USA og EU» (Rødt), og at en konsekvens av EØS er dårligere mattrygghet (Nei til EU). Disse påstandene er i beste fall misforståelser – i verste fall ren feilinformasjon. Å reforhandle eller si opp EØSavtalen i den naive tro at Norge skal kunne få noe bedre, er å spille et særdeles uansvarlig spill. Det vil sette norske arbeidsplasser, norsk konkurranseevne og nordmenns rettigheter i fare.

Norge er ganske avhengig av Eøs-avtalen. EU er vår viktigste handelspartner, og norske bedrifter trenger den forutsigbarheten som ligger i avtalen. Det gjelder særlig små og mellomstore bedrifter i distriktene – og med det arbeidsplassene tilknyttet disse. Det er EØS som sikrer tilgangen til det markedet som Norge årlig eksporterer for mer enn 240 milliarder kroner til.

I dag vil EU ha langt bedre kort på hånda ved forhandlingsbordet enn hva Norge vil ha, særlig sammenlignet med da Eøs-avtalen ble inngått for over 25 år siden. Den gang hadde vi med oss seks andre land på laget. I dag har vi muligens med oss Island og Liechtenstein, mens EU har vokst fra 12 til 28 land, riktignok 27 når Storbritannia går ut. Det er rått parti, i Norges disfavør.

Det Europabevegelsen kan si seg enig med Eøs-kritikerne i, er at avtalen er dypt problematisk sett fra et demokratisk perspektiv. Den beste måten å rette opp i dette vil være ved å bli medlem av EU. Med det vil vi ikke lenger stå passive på sidelinjen, men aktivt være med på å utvikle politikk og vedta lover. KJELL TØRLIN ANDREASSEN, Europabevegelsen Sørlandet