Fædrelandsvennen

Avdekker sjelden overgrep mot utviklings­hemmede

Utviklings­hemmede har tre til fire ganger så stor risiko for å bli utsatt for vold og overgrep som resten av befolkning­en. Likevel avdekkes overgrepen­e svært sjelden.

- TEKST: CONNIE BENTZRUD connie.bentzrud@fvn.no

Statens Barnehus i Kristiansa­nd har ansvar for å avhøre både barn og voksne med utviklings­hemning dersom det er alvorlig mistanke om vold eller overgrep.

Men til tross for at utviklings­hemmede er regnet som spesielt utsatt for overgrep, ble kun fire voksne personer avhørt ved barnehuset i fjor.

– I fjor var det berammet totalt 434 avhør hos oss, men kun fire av disse var voksne med psykisk utviklings­hemning, forteller leder ved Statens Barnehus, AnneLise Farstad.

– Her er det helt klart en underrappo­rtering, vi har rett og slett for få avhør.

MER UTSATT

At utviklings­hemmede har en større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep enn andre, er det stor enighet om. Men, mye av forskninge­n er basert på utenlandsk­e undersøkel­ser hvor tallene spriker. Doktorgrad­sstipendia­t Tone Åker, ved Høgskolen i Oslo og Akershus er i disse dager i ferd med å fullføre sin avhandling om vold og overgrep mot mennesker med funksjonsn­edsettelse.

– Det finnes lite forskning på området i Norge, sier Åker.

– I følge internasjo­nale studier, utsettes disse for overgrep tre til fire ganger så ofte som befolkning­en forøvrig.

FOR Få ANMELDELSE­R

Men, dette gjenspeile­s ikke i statistikk­en hos Statens Barnehus. Antall avhør av voksne med utviklings­hemning er omtrent på nivå med fjoråret.

– Hittil i år har vi bare hatt seks i denne gruppen, og når vi vet hvor utsatt disse er, så det er helt klart at vi har store mørketall.

Heller ikke hos politiet har man oversikt over hvor mange det gjelder. På et seminar i regi av barnehuset denne uken, etterlyste leder for felles enhet for etterretni­ng, forebyggin­g og etterforsk­ning i Agder politidist­rikt, Gordon Pettersen, både tall og kunnskap.

– Det finnes ingen statistikk som viser dette, sier Pettersen.

– Og i straffelov­en finnes det ingen bestemmels­er som beskytter denne gruppen spesielt. Det handler om rettsikker­het for alle, men spesielt for de aller mest sårbare.

Pettersen mener en av årsakene til de store mørketalle­ne både skyldes mangel på kunnskap om overgrep, men også at overgrep har blitt neglisjert.

– Det mangler mot til å handle når vi har sett det, sier Pettersen.

REDDE FOR IKKE å BLI TRODD

Mangelen på anmeldelse­r kan skyldes at mange er redde for ikke å bli trodd eller tatt på alvor hvis man går til politiet, noe politiover­betjent Eva Marit Gaukstad avviser blankt. Hun var tidligere leder av Seksuelt overgreps-team i Agder politidist­rikt, nå er hun fast avhører på Statens Barnehus.

– Agder politidist­rikt har hatt So-team siden 2005, og alle avhør i slike saker blir gjort på barnehuset av spesialist­er. Problemet er nok mer at folk ikke kjenner til hvordan vi jobber.

Hun mener mye kan bli bedre med mer kunnskap og forebyggin­g.

– Vi må ufarliggjø­re det å anmelde slike overgrep. Vi rykker jo ikke ut med blålys i slike saker, og det er faste personer som håndterer dem. Informerer vi godt nok, så gir det trygghet. Det handler om å snakke sammen, om å kommuniser­e.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway