Mandals byutvikling
18.november 2000 stilte tidligere Fædrelandsvennen-redaktør Finn Holmen-hoven opp til næring slivsfrokost i Mandal. Han har aldri blitt beskyldt for å nøle med å si sin mening.
– Mandal er i alvorlig trøbbel hvis ikke det lykkes å etablere ny næringsvirksomhet. Mitt inntrykk er at byens næringspolitikk – om den i det hele tatt eksisterer – har vært preget av passivitet, forsømmelse og mangel på tilrettelegging for nye næringer, tordnet Holmer-hoven til næringsliv og lokalpolitikere.
Og i kjent stil fortsatte han:
– Det synes som Mandal virrer uten mål og mening og er i ferd med sage over turistgreinen byen sitter på.
– Nå må du vel spise de ordene i deg?
– Hehe, ja, jeg skal innrømme at jeg er kraftig imponert over hva Mandal har fått til etter mitt besøk den gangen, sier Holmer-hoven i dag.
Han liker spesielt godt den nye bybroa som han mener var framsynt å bygge. Nå binder den bydelene sammen.
– Jeg tror du skal lete lenge etter noen som er motstander av broa i dag, sier Holmer-hoven.
Han mener byen har kommet seg opp av hengemyra den var i, fra å nærmest være totalt blottet for utvikling til å bli en by full av liv.
Buen Berører flest
I denne reportasjen skal vi ta for oss de ulike utbyggingstrekkene som har skjedd de siste 10–15 årene. Og den utbyggingen som berører mandalitter flest, er utvilsomt kulturhuset Buen på nedre Malmø. I sin tid lå fabrikken Fundia Mandal Stål her, og det i buehaller.
Planleggingen av Buen i dette området var et langt lerret å bleke fordi kommunen måtte få til en avtale verdt 110 millioner kroner med 20–30 ulike grunneiere i området.
– Det ble jobbet hardt blant alle impliserte og det var helt avgjørende for å få til kul- turhuset og den nye bybroa, sier kommunalsjef for byutvikling Arne Wilhelmsen.
Protester
I kjent mandalstil ble ikke byggingen vedtatt uten motstand. Kommunens fagforeninger rykket blant annet ut med frykt for at kulturhuset kunne føre til rasering av kommunens økonomi og oppsigelser.
Men Buen ble vedtatt, og det skjedde i bystyret 30. mars 2007.
I april 2012 var det en storslagen åpning av kulturhuset Buen. Siden har det gått 850.000 personer inn dørene for å delta på arrangementer, gå på kino eller i biblioteket.
– Er ikke det kanonflott i en by med 15.500 innbyggere, sier en entusiastisk kul-
turhussjef Alfred Solgaard.
Han sitter i sitt kontor i andre etasje der han kan se ut over elva og sentrum på andre siden. Han kom fra jobb i Strømmestiftelsen og fikk naturligvis med seg skepsisen til Buen og spørsmålene om hvordan det skulle gå med økonomien.
– Vi har gjort alle dystre spådommer til skamme. I fjor var det 162.000 besøkende, og da har vi ikke tatt med elevene som kommer til kulturskolen, sier han.
LØFTET BYENS KULTURLIV
Buen har løftet byens kulturliv til høyder ingen kunne forstille seg, det er en påstand neppe noen vil si Solgaard imot på.
– I mange år kom ikke Riksteateret hit, det ble for kummerlig for dem i den gam- le kinoen. Derfor var det fantastisk at de i 2013 kåret Buen til landets beste arrangør, sier han.
Det er om lag 15 ansatte under taket her. 3,5 årsverk er tilknyttet biblioteket. Også her kan leder Leon Bang-hetlevik melde om gode besøkstall. Da biblioteket holdt til i Andorsengården var besøkstallet på vel 30.000. I Buen har biblioteket nå 70.000 innenfor sine vegger årlig.
– Det skyldes nok at Buen har mange andre tilbud også. Vi drar fordeler av hverandre, sier han.
Kinobesøket er også godt. Med muligheter for to kinosaler har det blitt vist 888 filmer siden åpningen. Disse er sett av 212.000 mennesker, som har lagt igjen om lag 20 millioner kroner i solgte billetter.
BRÅK OG SPETAKKEL OM BROA
Men om det var diskusjon om å bygge Buen, er det småtteri mot diskusjonen for eller mot Adolph Tidemands bro som går fra Bryggegata og over til kulturhuset. Det gikk en kule varmt i mangt et leserbrev i lokalavisa i 2007 og 2008.
Men i juni 2007 ble broa vedtatt med knappest mulig flertall 18–17 i bystyret. Det stod og falt på SVS Rune Kristiansen som på vei opp til talerstolen bestemte seg for å stemme for broa.
I dag skal man lete lenge etter en mandalitt som er negativ til bybroa.
– Ja, jeg tror dette har gått seg til.
Jeg tviler på at kulturhuset hadde blitt så mye brukt uten broa, sier Solgaard.
BARE APPLAUS FOR NYTT HOTELL
En som i alle fall er kjempeglad for at broa kom, er Lotte Fredriksen Syltevik. 30-åringen er den framtidige direktøren for Mandal Hotel, som i januar skal begynne å reise seg kloss inn til Buen.
– Det hadde nok blitt hotell på denne tomta uansett, men tilgjengeligheten hadde blitt betydelig vanskeligere. Nå bidrar broa til en svært positiv utvikling av hele nedre Malmø, mener hun.
Syltevik er ekte mandalitt, men har bodd i Oslo i 12 år. Hun mener å ha sett en stor mental endring hos befolkningen.
– Før rådde janteloven. Nå opplever jeg heiarop fra alle hold, folk unner at andre får til noe, sier hun.
Når hotellet står ferdig etter planen 17. mai 2019 skal det være 86 rom her, tre konferanserom, to takterrasser og selskapslokale. Dersom hotellet viser seg å bli lønnsomt, kan det komme ytterligere 80–100 rom.
Det mest spesielle med prosjektet er at det skal bygges en felles restaurant i tilknytning til hotellet og Buen.
– Det blir kjempespennende. Jeg har stor tro på prosjektet, sier hun.
Det er hun og mandalitten og mangemilliardæren Svein Støle som står bak hotellet gjennom Gazza Eiendom. I motsetning til protestene mot bybro og kulturhus, har de kun møtt applaus.
– Vi kom til rett tid. Et nytt hotell er byen veldig klar for nå, fastslår Syltevik.
AMFI KJØPESENTER
I november 2014 åpnet Amfi kjøpesenter i Øvrebyen, på tomta der rutebilstasjonen hadde vært i flere tiår.
Fra sitt kontor i 2. etasje er senterleder Rune Juliussen veldig godt fornøyd med hvordan senteret har utviklet seg. Det er nok å se på tallene: Det gamle senteret som hadde 15 butikker omsatte i 2013 for 195 millioner kroner.
I fjor omsatte senteret med sine 50 butikker for 480 millioner kroner.
– Vi sikter mot en halv milliard i årsomsetning, sier Juliussen, som har 300 ansatte under sentertaket.
I fjor kom det 1,75 millioner mennesker inn dørene. Det er mye i en by med 15.500 innbyggere. – Det forteller at vi får mange besøkende utenbys fra, sier han.
STANSET HANDELSLEKKASJEN
Samtidig har kjøpesenteret i stor grad stanset den voldsomme handelslekkasjen til Lyngdal og Kristiansand.
– Vi har klart å redusere handelslekkasjen med 285 millioner kroner i året, sier Juliussen.
Det bekrefter daglig leder i Byutvikling Sør, Roy Michaelsen. – Handelen har ikke flyttet seg fra gågata til Amfi slik mange fryktet, Amfi kommer i stor grad i tillegg til gågata, sier han.
Men han understreker at lekkasjen fra Mandal fortsatt er stor, blant annet fordi byen ikke har en møbelforretning.
BESTE VIDEREGÅENDE På SØRLANDET
I 2014 gjennomgikk Mandal videregående en stor om- og utbygging til en prislapp på 230 millioner kroner. I prosessen ble 2500 kvadratmeter revet, men så ble det bygget ut med 4000 nye.
Det mest markante er at det ble bygget nye verksteder i de ulike linjene innen byggfag, sveising og industriell produksjon.
Det ble bygget et nytt auditorium med plass til 210 personer, og de ansatte fikk en ny personalseksjon med plass til 120 personer.
Rektor Oddvar Haaland var ikke i tvil på åpningsdagen: – Mandal har fått Sørlandets flotteste videregående skole.
På senvinteren i 2016 kom så den nye idrettshallen i Holum til en kostnad av 33,5 millioner kroner. Svært mye ble gjort på dugnad av bygdefolket.
Holumshallen er på 2300 kvadratmeter. Storhallen i bygget er på 45x25 meter og dermed større enn storhallen i Mandalshallen.
VOLDSOM ØKNING AV LEILIGHETER
Nye Vestnes er navnet på et stort boligprosjekt noen hundre meter unna gågata. Ja, det er nærmest blitt en liten bydel plassert på stedet Båtservice i flere tiår bygget sine båter.
Om lag 120 boenheter er bygget, nesten alt solgt. Nå bor det rundt 300 mennesker her.
– Dette er byens største boligprosjekt i nyere tid, sier eiendomsmegler Anita B. Torjussen i Sørmegleren. De har stått for salget etter at det ble åpnet i 2012. I 2014 flyttet de første inn.
Mandal har opplevd en formidabel vekst i antall leiligheter de siste 15 årene. Tidligere bodde de aller fleste mandalitter i eneboliger.
– Et raskt overslag viser at det er bygget om lag 520 leiligheter i Mandal siden begynnelsen av 2000-tallet, forteller Torjussen.
Fra Fiskelaget og ned mot Piren ved Sjøsanden står leilighetskompleksene tett i tett. I etterkrigstiden var dette et industri- område med blant annet Marnar Brygge, Marna Motor og Westermoen Hydrofoil.
– Mandal har blitt en komplett by med en rekke kvaliteter langt ut over å være en turistdestinasjon. Det gjør byen attraktiv å bo i, og det merker vi, sier Torjussen.
FENGSLET PÅBEGYNNES
Tre, fire kilometer øst for sentrum, på Jåbekk, har det skjedd mye. Og mer vil det bli, for her skal det nye fengslet bygges. Det handler om 100 soningsplasser. Dessuten kommer administrasjonen for fengs- let i Froland også her. Totalt dreier det opp mot 120 arbeidsplasser.
– Byggestart blir i første kvartal neste år. Fengselet skal være ferdig i første halvår 2020, opplyser prosjektleder Isabel von Klitzing i Statsbygg.
På andre siden av veien står bedriftene tett i tett. Næringsområdet i Doneheia ble etablert for 15 år siden av TT Anlegg. Nå er det rundt 60 ulike bedrifter her.
– Vi har fått bedrifter fra Lindesnes og Lyngdal hit fordi de ikke har hatt plass i sine hjemkommuner. Skal man få næringsutvikling, må det jo være plass til det, sier daglig leder av TT Anlegg, Tom Eikså.
Bedriften har utviklet liknende nærings- områder både i Søgne og Songdalen.
Fra sitt kontor kan Eikså se ned mot Strømsvika. Her er bedriften involvert i utviklingen av området som skal bli tømmerkaianlegg. Stat og kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal og Audnedal gått inn med 68 millioner kroner i prosjektet.
– Mange har bidratt til at anlegget blir en realitet, sier ordfører Alf Erik Andersen.
NY FISKERIHAVN
Over fjorden for Strømsvika ligger den nye fiskerihavna. Den ble etablert så langt til-
bake som 2003, men er siden utvidet flere ganger. Sist det skjedde var i fjor, da det kom en bølgebryter på 23 meter.
Ellers er det en utrustningskai på 30 meter her og liggekai i form av et flytebryggeanlegg som ble tatt i bruk i 2010.
Mottakskaia på 65 meter ble bygd i 2014 til 5,5 millioner kroner.
– Men allerede nå ser vi at kapasiteten for fiskebåtene er sprengt. Vi ønsker derfor å bygge ytterligere 60–80 meter med mer kai, sier havnefogd Olav J. Neset.
EVENTYRLIG REISE
Ordfører Alf Erik Andersen mener det har vært en eventyrlig reise å se hvordan byen har utviklet seg. Da han engasjerte seg politisk i 2007 hadde Mandal lenge hatt rykte om å være en sovende by. Men så løsnet det med vedtaket om Buen-byggingen.
– Det har vært hardt arbeid med mange involverte, sier han, og trekker fram kjøpesenteret som en virkelig stor utfordring både med å få Amfi til å bygge, få protestene mot byggingen til å stilne og få bygget reist slik kommunen ønsket.
Også fengselet lå det mye hardt politisk arbeid bak, både nasjonalt og lokalt.
– At Mandal nå får 120 helt nye arbeidsplasser vil bety mye for videre utvikling, sier Andersen.
TOG TIL MANDAL?
Framover sier han det gjelder å sikre etableringer i Strømsvika. – Kanskje vi kan få tilført et togspor hit fra Marnardal, spør han seg om.
Og når Mandal kommune blir til Lindesnes kommune i 2020 blir det nye utfordringer, blant annet med å utvikle turistnæringen til å bli helårig.
– Vi har vist at vi får det til. Slik skal det være i fortsettelsen også, fastslår han.