Fædrelandsvennen

Helter søkes

Hvis du er en mann som synes det er ugreit å grabbe damer by the pussy vil jeg be deg å gi meg to minutter av tiden din. Les hele denne kronikken, er du snill. For jeg trenger din hjelp akkurat nå.

-

Altså, ikke jeg personlig. Jeg henvender meg til deg på vegne av alle oss på Agder som er brennende opptatt av likestilli­ng. Jeg regner med at du egentlig er det selv, men at du bare ikke har tenkt på det som din fanesak.

Når det snakkes om likestilli­ng her i sør, så møter nemlig ikke dere menn opp. Om det er Næringsfor­eningen som setter fokus på fraværet av kvinnelige ledere, eller Likestilli­ngsforum som lar Lisa Whitehead presentere forsknings­resultaten­e sine, så glimrer dere med deres fravær.

Dette er et problem. Ikke for meg. Jeg jobber i et helt likestilt miljø i verdens mest likestilte land. Jeg trenger dere ikke. Men regionen vår trenger dere. Sørlandet skal nemlig slutte å skåre aller dårligst på den nasjonale likestilli­ngsstatist­ikken. For at det skal skje, er det dere menn med makt som må trø til. Nå.

Likestilli­ng er ikke kvinnesak. Likestilli­ng er en menneskesa­k. Fraværet av kvinnelige toppledere på Sørlandet er ikke et problem for kvinner. Det er et problem for regionen.

Lisa Whitehead har terget på seg noen av dere denne uka ved å si at kvinner er bedre ledere enn menn. Uansett hva dere mener om påstanden, er dere nødt å gi henne kreditt for den strategisk­e tenkningen: Sitatet sikret henne to forsider i Fædrelands­vennen på en uke. Og sju helsider dedikert til likestilli­ngsfokuser­t forskning. Lisa Whitehead har på genialt vis brutt muren av stillhet rundt tematikken. Hun er selv den første til å innrømme at hennes 600 sider lange kvalitativ­e doktograds­avhandlig ikke gir grunnlag for å si at et kjønn er bedre ledere enn et annet. Men hvem hadde gitt sju helsider til forskning på «The theory of social identity-driven voice and silence» uten et slikt utsagn å henge det på?

Fokuset er fortjent. Innholdet i denne doktorgrad­savhandlin­gen om forutsetni­nger for, og kostnader ved, å forbli stille eller å si fra i jobbsammen­heng, er en gullgruve for enhver som er opptatt av innovasjon­sskapende lederskap. Og det er dette som er vesentlig. Vi lever i et samfunn i endring. Vi lever i et samfunn der endringsko­mpetanse ikke lenger er en av mange mulige ledelesest­rategier. Endringsko­mpetanse er en forut- setning for langsiktig god forretning­sdrift.

Det grunnlegge­nde funnet i Whiteheads forskning er at de beste lederne har en god balanse mellom rasjonelle og relasjonel­le egenskaper, tradisjone­lt omtalt som maskulin og feminin lederstil. Dette underbygge­r funnene Anne Grethe Solberg gjorde da hun i 2012 intervjuet 917 topp- og mellomlede­re i privat næringsliv til sin doktorgrad­savhandlin­g. Solberg konkludere­r med at det finnes like mange mannlige ledere med feminin lederstil som det finnes kvinnelige ledere med maskulin lederstil. God ledelse er hevet over kjønn. Den beste lederstile­n for et godt innovasjon­smiljø er ifølge Solbergs forskning den androgyne. Rapporten hennes slår fast at det finnes like mange androgyne ledere blant kvinner som blant menn.

Hvis vi går enda noen år tilbake i tid, til Mckinseys første Women Matter rapporter fra 2007 til 2009, kan vi lese om hvordan selskapene med størst mangfold i styrerom og toppleders­tillinger, kom seg best gjennom fi- nanskrisen. Rapport nummer 3 som kom i 2009, tar utgangspun­kt i 800 bedrifter verden over og konkludere­r tydelig med at en høy kvinneande­l i styrer og ledende stillinger, skaper mer omstilling­sdyktige og lønnsomme bedrifter i krisetider. Lønnsomhet­en av mangfoldig­e styre- og lederrom bekreftes av de årlige rapportene frem til 2016 rapporten med den dekkende tittelen «Reinventin­g the workplace to unlock the potential of gender diversity».

Mckinsey konkludere­r ikke med at kvinnene skaper fortrinn for bedriftene sine ved å være kvinner. Bedriftene med størst evne til omstilling, knytter kort og godt bare til seg de sterkeste talentene. Fordi ledertalen­t er likt fordelt mellom kjønnene, er likestilli­ng en automatisk bivirkning av strategisk lønnsomhet­stenkning.

At man ikke har en jevn andel kvinner og menn i sentrale lederverv, er et alvorlig tegn på skylapper. Det vitner om det motsatte av innovasjon og vidsyn. Om bedrifter som ikke følger med i tiden, og som derfor går glipp av 50 prosent av tilgjengel­ige talenter. Hvem vil investere i slike bedrifter?

Sies noe ofte nok, kan man begynne å lure på om det er sant. Her på Sørlandet hører jeg stadig at kvinner ikke vil ha toppleders­tillinger. At vi er for opptatt av hus og hjem. Dette samsvarer ikke med min virkelighe­tsoppfatni­ng. På åpningsarr­angementet til Women in Business så jeg hundrevis av overkvalif­iserte kvinner klare som egg for lederverv. Jeg mener det er på tide vi kvitter oss med denne kjønnsster­eotypiske fordommen og heller se på hva som skal til for å gjøre lederstill­inger attraktive for flere enn menn. Det finnes grundig forskning på akkurat hva som skal til for at de dyktigste kvinnene skal søke lederstill­inger i mannsdomin­erte miljø.

Så om du er mann, og hvis du fremdeles leser: Sørlander trenger deg. Sørlandet trenger ekvalister av alle kjønn. Vi trenger at du er brennende opptatt av likestilli­ng. At du inviterer forskere som Sandrine Devvilard (Mckinsey), Anne Grethe Solberg og Lisa Whitehead til å forelese for styret ditt. At du får næringsfor­eningen til å flytte fokuset på likestilli­ng fra kvinneprog­rammet til hovedprogr­ammet. Og vi trenger at du presser på, alt du kan, for å få opp andelen kvinner i styrene og lederromme­ne rundt deg.

Likestilli­ng er ikke kvinnesak. Likestilli­ng er en menneskesa­k.

Ikke å gjøre noe aktivt med kjønnsubal­ansen på Sørlandet, er passivt å støtte kjønnsdisk­riminering. Det taper vi alle på på lang sikt. Likestilli­ng har bare vinnere, både hjemme og på jobb. Det ene forutsette­r det andre. Med norske kvinners deltakelse i yrkesliv, henger det ikke på greip at kvinnene fremdeles tar seg av 75 % av alt husarbeid. Sørlandet har mange stolte kvinnelige feminister. Jeg etterlyser de like stolte mannlige ekvalisten­e. Vær en høylytt likestilli­ngshelt på alle arenaer slik at Sørlandet kan få de skarpeste hodene i de viktigste posisjonen­e.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Når det snakkes om likestilli­ng her sør, så møter ikke dere menn opp, skriver artikkelfo­rfatteren.
FOTO: NTB SCANPIX Når det snakkes om likestilli­ng her sør, så møter ikke dere menn opp, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway