Du er arveløs

Er du en av dem som sparer pensjonspenger i en alder av 20 år, fordi du vil at dine barnebarn skal arve det huset eller ferie huset ditt?

●● Gleder du deg til den store pengesummen du skal få arve av farfar eller mormor? Ta ett skritt tilbake og slutt å være så pengegrisk. Blir du provosert? Bra! Det betyr at du trenger en tankevekker!

Arv er så mye. For mange av oss handler arv om penger og store verdier. Jeg vil dra det så langt å si at noen planlegger livet sitt etter arven fra farmor eller foreldre. For når de dør, ja da kan etterkommerne leve med mer økonomisk romslighet – som å dra på jordomseiling etc. Jeg får helt vondt i magen når jeg hører om folk hjemme i bygda som har mistet kontakt med sine søsken pga arv, pengearv eller arv i verdier. Og så glemmer de det aller viktigste, det essensielle i arv. Nemlig, hvem vi er og hvem vi er blitt, dette takket være våre forfedre. Og den genetiske arven.

Det hjemmelagde jordbærsyltetøyet du lager i blinde, etter mange timer på kjøkkenet med bestemor i barndommen. Når du må skifte spylevæske på bilen, som farfar lærte deg når du fikk lappen. Det finnes mange flere eksempler. Summen av disse små tingene, det er den viktige arven. Og du er så heldig å kunne ta dette videre til dine barn, som vil ta det videre til sine barn igjen. Du er din egen arv.

Arven er deg og hvordan din personlighet og inntrykk har smittet over på andre mennesker. Uten at du vet det, kan du ha gjort både dager, uker og år bedre for andre mennesker kun gjennom et møte.

Det essensielle: I en arv blir man alltid stående igjen med det viktigste, som i de fleste tilfeller ikke kan måles i penger. I form av, kunnskap, historier og religiøse verdier. Det er synd at man glemmer det som er viktigst: Mennesket, personligheten, den genetiske sminken.

Innlegget er forkortet. Red. CINDY BJØRNSHEI ØSTLING