Etter stormen
Vi gjør noe med vaeret! Mer enn noensinne trengs det handlekraft og politikere som er villig til å gjennomføre tøffe tiltak.
For ti år siden hadde Sørlandet besøk av Al Gore. Budskapet fra den tidligere visepresidenten i USA var krystallklart: Kraftige stormer, store nedbørsmengder og stigende temperaturer er de første varsler om klimaendringene vi selv skaper. Dokumentasjon og uttalelser fra ledende vitenskapsfolk har senere bekreftet at Gore har rett. Med unntak av enkelte eksotiske leserbrevskribenter vet også de fleste av oss at vi kan ikke fortsette som før. Vårt hemningsløse forbruk av olje fører til en global oppvarming som i neste omgang gjør vaeret varmere, våtere og villere – akkurat det vi fikk en forsmak på sist uke.
Konsekvensene er tragiske for dem som rammes. Store verdier går tapt, avlinger ødelegges og mange får sine hjem endevendt i den verste flommen i vårt område på over hundre år.
Selvsagt kan ikke én enkelthendelse forklare skiftningene som skjer med vårt klima – måleperioden må minst vaere ti år for å si noe stringent om endring. Indikasjonene her er rimelig entydige: Det siste tåret er den varmeste perioden som er målt siden registreringene startet. Beskjeden fra internasjonalt anerkjente eksperter er ikke til å ta feil av. Kloden har feber, og vi må handle for å hindre ytterlige økning i temperaturen. pørsmålet er derfor hva vi gjør for å hindre at det hele koker over. Som enkeltindivider kan vi legge om livsstilen i en mer miljøvennlig retning. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut drøye ti tonn CO2 pr år.
Av dette utgjør transport i underkant av fire tonn – og da i hovedårsak forårsaket av eksosharkende fossilbiler. Heldigvis tar Ola Nordmann grep. Antall busspassasjerer viser en fin stigning, og mange velger å gå eller bruke sykkel til jobb og skole. I tillegg kan vi stolt skryte av at vi er verdensmestre i å kjøpe elbil. Sinkene som for få år siden latterliggjorde framoverlente mennesker som kjøpte biler med batteri kan nå bare tørke av seg hånfliret – kjøretøy med eksosrør blir om få år forbudt. Det gir en umiddelbar og positiv effekt å redusere forbruket av bensin, melde overgang fra oksekjøtt til grønnsaker, unngå forurensende flyreiser og droppe kjøp av nye duppeditter.
Fellesnevner for de klimaseiere som hittil er oppnådd har vaert at en tilsynelatende liten gruppe mennesker gikk foran, påpekte mulighetene og prøvde ut alternativene. Samtidig har slike tiltak vaert med på å berede grunnen for tøffe politikere som i
Sneste omgang vil bli tvunget til å ta de store grep. For det er dit vi må komme. Enkeltindivider kan ikke alene få snudd samfunnet i en mer baerekraftig retning – dette er også et politisk spørsmål.
Når en hel nasjon skal legge om kursen må flokken løfte sammen. Vi trenger innovasjon og ny teknologi, en befolkning som endrer livsstil og ikke minst trenger vi djerve ledere. Hvis vi skal lykkes med det egentlige ”månelandingsprosjektet” – å gjøre oss mindre avhengige av olje og gass – må også de store partiene gjøre mer enn å snakke. åde tidligere og nåvaerende regjeringers strategi er å vaere sjenerøs med støtte til tiltak i utlandet. Samtidig krysser en fingrene for at vi her hjemme kan bedrive tut og kjør som før. På Agder har fylkeskommunene gått sammen om å lage Regionplan 2020 som har mål om lave utslipp.
Dessverre har denne satsingen vist seg å vaere lite annet enn grønnvasking – en bruker svulstige formuleringer for å skjule manglende tiltak og fravaer av gjennomføringsevne.
På kommunalt nivå kan vi derimot glede oss over flere vellykkede tiltak som skaper vei i vellinga. Rushtidsavgiften i Kristiansand har i det minste har fått stagget veksten i privatbilismen. Arendal har med sitt prosjekt Skoletråkk lagt grunnlaget for at framtidige generasjoner vil velge beina til persontransport. Naeringslivet er i mange sammenhenger en konstruktiv klimaaktør.
Det er grunn til å vaere stolt av Elkem Solar i Kristiansand. Verdens mest energieffektive solcellefabrikk vil vaere en vinner den
Bdagen vi innser at oljealderen er over. For det kan ikke vaere noe poeng å ødelegge Lofoten når ren energi kan hentes aldeles gratis fra sola. elv om det er ergerlig at det ble ødelagt mye under flommen, så er tapet av båt og brygger i Mandal for småtterier å regne sammenlignet med lidelsene som påføres folk i andre deler av verden.
Vi vil oppleve havstigning hvis høyere temperatur fører til smelting av ismasser på Grønland og i arktiske strøk. I Bangladesh vil 15 millioner mennesker miste bosted og levebrød hvis vannstanden øker med en halv meter. Innsatsen for å hindre klimaendringer er dypest sett et spørsmål om å vise solidaritet med barnebarn og våre brødre i sør.
For hvis ikke vi skal gjøre noe med dette – vi som er bosatt i et land som vinner i Lotto hver dag – hvem skal da gjøre det? Budskapet fra fredsprisvinner Al Gore om å arbeide intenst for å hindre global oppvarming er viktigere enn noensinne.
S