– Vi forsterker de psykiske vanskelighetene
Tidligere politimester Bjørn Hareide frykter konsekvensene av at UDI ennå ikke er ferdige med å behandle søknader fra asylstrømmen for to år siden. En mindreårig asylsøker han representerer, har ventet i to år på svar. Nesten 2300 søknader er fortsatt til
– Jeg frykter at vår trege behandling og strenge politikk kan føre til økt radikalisering, sier den mangeårige politilederen.
Hareide er representant for en gutt som snart har ventet i to år på få svar på sin asylsøknad. Først ventet han ti måneder på å komme til intervju, så har han ventet over ett år på svar etter intervjuet.
To andre av «hans gutter» fikk nylig avslag etter at norske myndigheter ventet ett år og sju måneder på å intervjue dem.
– Vi produserer og forsterker de psykiske vanskelighetene. Hva slags følelser sitter de igjen med for Norge? Jeg mener dette øker faren for radikalisering, sier Hareide.
HAR AVTATT
Flyktningstrømmen til Norge har avtatt kraftig, men det er fortsatt i underkant av 2300 asylsøknader til behandling hos UDI. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i perioden januar til juli i 2017 var 382 dager fra saksopprettelse til første vedtak, ifølge direktoratet selv.
For å håndtere den store flyktningstrømmen ansatte UDI 300 nye mennesker høsten 2015 og vinteren 2016. Nå har de fjernet cirka 200 av årsverkene igjen. Dette skjer etter at behandlingstiden er gått ned, men før køen er helt fjernet.
PURRET På SVAR
Bjørn Hareide var politimester i Agder fra 2002 til 2008. Siden jobbet han blant annet i Politidirektoratet. Etter at han pensjonerte seg sommeren 2016 har han vaert representant, eller verge som det kalles, for seks asylsøkere fra Somalia og Etiopia som var under 18 år da de kom til Norge. Behandlingen han har sett har gjort ham kritisk til den norske asylforvaltningen. En av guttene registrerte sin søknad om beskyttelse 1. desember 2015. Så måtte han vente 10 måneder på intervju. Deretter var det venting igjen. Lørdag 7. oktober var det ett år siden han ble intervjuet. Fortsatt venter gutten på svar. Det synes Hareide er for galt.
Nylig sendte den tidligere politilederen brev til UDI der han purret på et svar.
«Når UDI må bruke så lang tid på å bestemme seg for om han skal få beskyttelse, må den tid som går frem til vedtak komme asylsøkeren til gode. Dersom UDI er i tvil om vilkåret for beskyttelse er til stede, må denne tvilen komme den unge gutten til gode», skriver Hareide blant annet i brevet til UDI.
DÅRLIGE SKYPE-LINJER
Hareide har engasjert seg prinsipielt i flere saker rundt behandlingen av unge asylsøkere det siste året. Blant annet ba han i et brev UDI slutte med å intervjue barn via Skype. To av guttene han representerte ble intervjuet via elendig internettlinje og måtte avbrytes underveis i intervjuet.
Hareide sier han ble skuffet over hvor dårlig organisert Skype-intervjuene var.
– Jeg tenkte vi skulle komme til et rom med storskjerm og god oversikt. I stedet var det det en 13 tommers Pc-skjerm. Heldigvis gikk det i grøfta på grunn av dårlig forbindelse. Da ble vi innkalt til et annet mottak. Det gikk dårlig der også, det bare hakket. Jeg mener det ikke går an å tilby barn som har rømt fra krig en 13 tommer når de skal fortelle sin historie, sier Hareide.
Etterpå måtte de vente nesten ett år til før de ble intervjuet på nytt. Da hadde Hareide advart mot den lange ventetiden i en kronikk i Aftenposten. Han fryktet at detaljer kunne glemmes når det gikk så lang tid.
De to guttene som først skulle blitt intervjuet på Skype måtte vente ett år og sju måneder fra de kom til landet før de fikk avgitt sine forklaringer til norske myndigheter.
Før det hadde de vaert rundt ett år på flukt.
DETALJER
Da de endelig fikk lov til å forklare seg la UDI, etter Hareides mening, for stor vekt på detaljer. Som mangeårig leder og jurist i politiet og politidirektoratet har han erfaring med dette.
– Detaljene forsvinner. Risikoen for feilerindringer og forskyvninger er åpenbar. Den risikoen må UDI baere. Er det tvil om detaljer så må det komme søkerne til gode, skrev Hareide i kronikken i Aftenposten 15. mai.
Nå mener han at han fikk rett. To gutter fikk akkurat avslag på sine søknader. Blant grunnene som oppgis er at de ikke har forklart seg detaljert nok.
– Det er ikke så rart. UDI forventer at de husker veldig detaljert to-tre år tilbake i tid. I tillegg må de vaere veldig spesifikke på sitt eget følelsesliv. Dette er vanskelig når de i to år har blitt opplaert til å legge alt dette bak seg, sier Hareide.
KONSEKVENSER
Hareide er også urolig for konsekvensene dette kan får for samfunnet.
– Politikere skryter av strengheten. Veldig få tør å argumentere imot en svaert streng asylpolitikk. Strengheten fører til at mange rømmer, det har to av «mine» gutter gjort. Det kan også føre til det vi ønsker minst av alt, nemlig radikalisering, sier han.