Isfabrikken lå i Markens
Om ikke fra istiden, så i alle fall fra den første tiden med iskrem på Sørlandet. Den ble laget og solgt i Markens gate 29.
Før jul er minibyggerne i Kristiansand ferdige med gården, den som gjorde Hennig-olsen berømt, i størrelse én til ti.
– Veldig imponerende og kjem- pegøy, sier Vivian Kjevik Olsen, markedskoordinator i HennigOlsen Is.
Hun forteller at pensjonistene som møtes til snekring av kjente bygg i små versjoner, kontaktet iskremprodusenten i vår.
TYDELIG SVAR
– De spurte om vi var interessert i en utgave av Markens gate 29, der is ble laget i kjelleren og solgt i etasjen over fra 1924 til 1960. Etter et kjapt møte var svaret et utvetydig ja.
Så tydelig var svaret at minibyggerne fra da av har spist is i kaffepausene, i tillegg til vafler, hver gang de møtes.
Det vil si hver tirsdag og torsdag.
Når Kjell Iglebaek, Roald Flaten, Sigbjørn Neteland, Per Helland, Bjørn Sørensen, Jan Mydland, Magne Enggrav og Jan Arvid Berge setter i gang, overlates ingenting til slump og tilfeldigheter.
Det gamle ishuset i Markens, som de siste årene har vaert kjent som Det Hvite Hus, har fått glassmaleri i døra, brannvarsler på veggen og den gamle logoen på veggen, der en knestående gutt frister en pike med is.
Historien kan de også, de som bygger.
Den som forteller at spinning av tobakk, lapping av sko og salg av hansker også har foregått i gården dette handler om.
Og at hus muligens har stått på tomten før bybrannen i 1734.
Ishistorien har de også hørt.
HEMMELIG
Den startet med Sven Hennig-olsen, far til Otto som døde for tre år siden og bestefar til dagens direktør Paal, som dro til Amerika og fikk jobb i en iskremfabrikk i Chicago. Svein kom hjem med en spesiell håndkvern og en oppskrift som fortsatt er hemmelig. Dermed var iseventyret i gang. Neste prosjekt for de nevenyttige pensjonistene blir trolig Odderøya fyr, med håp om plasse- ring i museumshavna i Nodeviga.
Det kan bli noe forsinket, alt etter hvor lang tid det tar å flytte verkstedet fra Posebyen til Odderøya. Det skal uansett skje neste år.
I mellomtiden klør minibyggerne seg rett som det er i sine hoder, og lurer på hvor de kan plassere det største av deres mange prosjekter, miniversjonen av Domkirken som brant i 1880 og som ble ferdig i fjor.
Den står fortsatt i løse deler på verkstedet.