Bør eldre trene hardt? Tore bare kjører på

Her kommer Tore Jåtun løpende i full fart. 78-åringen trener knallharde intervaller i Sørmarka i Stavanger.

To ganger i uka møtes gjengen for å løpe harde intervaller.

Han har alltid vaert i bevegelse, men systematisk trening begynte Jåtun først med i 45-årsalderen.

LØPING OG FOTBALL

Jåtun trener tre ganger i uka, Mest løping, men også fotball sammen med veterangruppa i Hinna fotball.

Først i 2011 begynte Jåtun å løpe harde intervaller. Også Kjell Strand gikk fra å vaere utrent røyker til å bli med i treningsgjengen. Treningen inspirerte såpass at Strand dannet «Løpegjengen». Nå har løpegjengen naermere 700 medlemmer på Facebook. På gode dager møter 40–50 opp på treningene.

Etter ti minutter oppvarming løper de av gårde. Enten flere ganger opp og ned en bakke, eller i rundløype. Oftest løper de intervaller på fire minutter, som de gjentar fem ganger. Intensiteten ligger mellom 85 og 95 prosent av maks hjertefrekvens. Hvilke utslag gir det for kroppen? Ved slik intensitet har du tung pust, uten å føle ubehag, men du skal ikke vaere i stand til å snakke i hele setninger. Du bør dessuten ikke åpne for hardt, målet er å ha samme intensitet på alle intervallene.

– Hva er nøkkelen til å få folk til å trene over tid?

– Å ha en forpliktelse. At du vet at noen savner deg hvis du ikke dukker opp. Dessuten må treningen vaere kjekk, svarer Kjell Strand, som helt tydelig ser et mønster i folks treningsiver, sier Strand.

KJØR På!

Hilde Lohne Seiler er førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse, idrett og ernaering på Universitetet i Agder (UIA). Hun har forsket på viktigheten av fysisk aktivitet for eldre, og hvilke typer trening som er viktig, med tanke på å vedlikeholde eller forbedre funksjonsevnen.

Hun ser ingen problemer med at Tore Jåtun trener hardt to ganger i uka.

– Har man vaert fysisk aktiv hele livet, er utgangspunktet veldig godt for å fortsette med den livsstilen. Folk som trener systematisk, som Tore Jåtun, må bare fortsette. Jeg vil ikke anbefale dem å roe ned. Så lenge de finner glede og tåler treningen, må ivrige mosjonister for all del bare fortsette, selv om alderen er høy. Kroppen er dessuten veldig flink til å si fra hvis treningen blir for hard, sier hun.

Forskeren legger som forutsetning at mosjonistene ikke har problemer knyttet til hjerte- og karsykdommer eller høyt blodtrykk, og at de regelmessig sjekker seg hos fastlegen.

– Folk er veldig forskjellige. Jeg vil derfor aldri anbefale en utrent, eldre person å vaere med på en tøff intervalløkt. Grunnlaget er ikke på plass, dessuten må man vaere helt klar på at man ikke står i fare for plutselig hjertestans eller hjerneblødning. Ønsker man likevel å trene hardt, må man kartlegge og passe på at helsetilstanden er såpass god at man faktisk tåler den type belastning. I tillegg er det svaert viktig å sørge for å øke intensitet og mengde progressivt over tid, slår hun fast.

For utrente eldre anbefaler hun daglige gåturer på minimum 20– 30 minutter, gjerne i skog og mark. Å bli lettere andpusten går helt fint, og er faktisk å anbefale.

JA TAKK, BEGGE DELER

Hilde Lohne Seiler er også opptatt av at eldre bør trene armer, bein og kjernemuskulaturen, altså mage og rygg.

– Forskning viser en sterkere sammenheng mellom muskelstyrke og funksjon enn kondisjon og funksjon. Er du sterk, klarer du rett og slett mer. Alt fra å hogge ved, gå i trapper, løfte, baere, reise seg opp fra stol og gå lange turer i skogen, sier hun.

Aldringsprosessen gjør at både muskelstyrke og kondisjonen svekkes allerede fra 30-årsalderen. De som trener regelmessig gjennom hele livet, ser ut til å halvere reduksjonen sammenlignet med dem som er inaktive.

– En inaktiv vil tape ca. ti prosent i muskelstyrke og maksimalt oksygenopptak i løpet av ti år, mens en som trener jevnlig mister derimot ca. fem prosent. Maksimalt oksygenopptak beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta

– Hvorfor er god kondisjon viktig?

–Vi ser en tydelig sammenheng mellom god kondisjon og forebygging av livsstilssykdommer. Det er derfor ikke slik at folk med høyt blodtrykk ikke skal trene. Forskning viser at utholdenhetstrening faktisk kan påvirke til reduksjon av forhøyet blodtrykk. Man må bare passe på å få det regulert til akseptabelt nivå før man øker intensitet fra lett andpusten til det å puste mye mer, sier Lohne Seiler.

Men én ting som ikke kan trenes opp, er gode gener.

– Har du i utgangspunktet et sterkt og godt hjerte og gode blodårer har du svaert gode forutsetninger for å ha et sprekt liv. Dessuten er det aldri for sent å begynne å trene, uavhengig av genetikk, sier hun.