Etter ni års kamp fikk han endelig legelisensen
Han kom ikke inn på sykepleierstudiet i år fordi han hadde bestått «feil» språktest. Men så, ni år etter at han måtte flykte fra Afghanistan, fikk Daud Vasiq sin norske legelisens.
– Det er jo helt fantastisk!
Deud Vasiq (39) ser ut som om han er ramlet ned fra månen. Som avtalt stiller han på Kongsgård skolesenter i Kristiansand denne dagen for en prat med Faedrelandsvennen. Møtet skal finne sted rektor Morten Haugers kontor, hvor prøveansvarlig Cecilie Simon Husebye også venter. Tema: At den legeutdannede Vasiq ikke kommer inn på et norsk sykepleierstudium fordi Samordna opptak ikke godtar en kombinasjon av to likestilte språktester.
Men på vei til Lund har Vasiq svingt innom si egen postkasse. Og hva finner han der? Jo, et høytidelig dokument med tittelen «Lisens som lege».
Plutselig er situasjonen en helt annen.
NEI FRA SAMORDNA OPPTAK
Vi må likevel spole tilbake til den afghanske flyktningens første møte med avisen, uka før. På det tidspunkt har han i praksis gitt opp å få norsk godkjenning av legeutdanningen sin. Men ettersom han både ønsker å gjøre nytte for seg og fortsatt jobbe i helsesektoren, har han søkt opptak på sykepleierstudiet.
I tillegg til tilstrekkelig med poeng fra videregående skole, forutsetter det bestått språktest.
Her er hva han fortalte oss i forrige uke:
- Jeg hadde bestått den muntlige delen av Bergenstesten fra før. Den er likestilt med tilsvarende test i regi av Kompetanse Norge. Derfor stod jeg over den muntlige delen da jeg tok Kompetanse Norge-testen, kjent som B2. Så viste det seg at Samordna opptak ikke godtar noen kombinasjon. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjø- re; neste test arrangeres i november og sykepleierstudiet startet jo opp i august.
MANGLENDE FAGPLAN
Han kom til Norge som flyktning fra Afghanistan 20. november 2008. Oppholds- og arbeidstillatelse er forlengst på plass. Han har praktisert legeyrket i hjemlandet. Her ble han imidlertid lenge nektet autorisasjon, grunnet manglende dokumentasjon av studiefagplanen.
Så klarte omsider en yrkeskollega i Kabul å fremskaffe dokumentasjonen, og dermed - etter mange års frustrasjon - falt en viktig brikke på plass.
– Jeg har vaert langt nede. Jeg prøvde til og med å få meg jobb i butikk og med bilvask. Da jeg fikk avslaget fra Samordna opptak i sommer, gikk jeg helt i kjelleren. Jeg tenkte «kan jeg ringe Cecilie?» (Fra Kongsgård skolesenter, red.anm.) Jeg kom fram til ja, og hun stilte opp for meg i ferien sin. Den mentale støtten hun ga meg da, setter jeg uendelig stor pris på, sier en tydelig beveget Daud Vasiq.
– FIRKANTET BYRÅKRATI
Rektor Hauger har opplevd andre tilfeller som Vasiqs. Han sier at han lenge har irritert seg over det han kaller et firkantet byråkrati.
– Deud har jo også vaert gjennom introduksjonsprogrammet i Kristiansand, som har som mål å få deltagerne ut i jobb eller videre utdanning. Nå stod han i fare for å måtte over på økonomisk sosialhjelp. Og han er altså utdannet innen medisin, snakker godt norsk og ønsker å gjøre nytte for seg i samfunnet, sier Hauger.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug la i mai i fjor frem en liste på 69 punkter for å fremme integrering. Et av punktene lød: «Gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet.»
Faedrelandsvennen har bedt Listhaug om å kommentere situasjonen Daud Vasiq har havnet i, men har fått svar om at justis- og beredskapsdepartementet ikke vil kommentere enkeltsaker.
Senior kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad skriver følgende i en e-post:
«Regjeringen jobber for at innvandrere som har en kompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet raskt skal komme i ut relevant arbeid. Regjeringen ønsker å gjennomgå ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeide for å fjerne hindringene i det norske utdanningssystemet (...). For at innvandrere skal kunne bruke kompetansen sin i arbeidslivet, er det viktig at de får vurdert sine kvalifikasjoner. Regjeringen har blant annet styrket Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) ansvar for utenlandsk utdanning og gitt NOKUT oppgaver knyttet til informasjon om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner. Videre har regjeringen for å samordne og forenkle regelverket saerlig for personer fra land utenfor Eøs-området, nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer, som i løpet av 2017 skal utrede muligheten for forenkling og samordning av godkjenning av personer med kvalifikasjoner innenfor regulerte yrker. (...)»
– KAN IKKE KOMBINERE
Faedrelandsvennen har også bedt Samordna opptak utdype hvorfor en kombinasjon av to likestilte språktester ikke er akseptabel. Seniorrådgiver Kristin Tambs viser til at søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere kunnskaper i norsk med godkjent test eller prøve, i henhold til paragraf 2-2 i Forskrift om opptak til høyere utdanning.
«Det går klart fram av denne bestemmelsen at dersom man tar norskprøven fra Kompetanse Norge, må man ha B2 i alle delprøvene. Det står også at Test i norsk - høyere nivå skriftlig (Bergenstesten) dekker kravet i norsk. Test i norsk – høyere nivå, muntlig er ikke nevnt som en av prøvene som kan dekker kravet i norsk for opptak til høyere utdanning,» skriver Tambs i en e-post. Hun legger til:
«Det står ingen steder at man kan kombinere ulike tester og ta skriftlig prøve i en test/eksamen og muntlig i en annen. Verken Samordna opptak eller universiteter eller høgskolene har hjemmel til å fravike bestemmelsene i opptaksforskriften.»