Plan om uavhengighet går i vasken

Slaget om den oljerike byen Kirkuk er første runde i en krig om Kurdistans forsøk på løsrivelse fra Irak.

Ikke alle kriger kommer snikende. Det gjør slett ikke den nye krigen i Irak, som brøt løs natt til mandag.

Krigen handler i første omgang om Kirkuk, en storby rik på olje, historie og kultur i grenselandet mellom det arabiske Irak og den kurdiske regionen.

Irakiske soldater og krigere fra militsen De folkelige mobiliseringsstyrkene, som fortrinnsvis er sjiittisk og trent av nabolandet Iran, prøver å innta Kirkuk.

Kurdiske peshmerga-styrker kjemper for å beholde kontrollen over storbyen. Og hva var gnisten bak denne nye irakisk-kurdiske krigen? Offisielt er det én årsak, i praksis er det tre.

ÅRSAKENE:

• Den ene årsaken: At kurderne har besluttet å løsrive sin selvstyrende region fra Irak etter at 92 prosent av stemmene var for uavhengighet ved en folkeavstemning 25. september, hvor 73 prosent av kurderne valgte å gå til stemmeurnene.

• Den andre årsaken: Krigen mot Is-bevegelsen – som satte motsetningene mellom kurdere og arabere i bakgrunnen – naermer seg slutten. Kurdiske peshmerga-folk har vaert noen av de mest effektive soldatene i kampen mot IS. Nå er imidlertid Isbevegelsen kastet ut av alle irakiske storbyer, og kurderne fokuserer nå på tiden etter det såkalte kalifatet.

• Den tredje årsaken er derfor viktig: Retten til Kirkuk har alltid vaert omstridt, og nå har både arabiske irakere og kurdiske peshmergaer overskudd til å slåss for byen. Haider al-abadi, Iraks regjeringsleder, sier at Irak har startet slaget for å opprettholde irakisk «enhet», skriver al-jazeera.

MIRAKEL

Iraks regjering ba i juni 2014 selv de kurdiske peshmergastyrkene om å ta kontroll over Kirkuk, da det irakiske militaeret måtte gi opp å forsvare byen mot Is-bevegelsen. For kurderne var det litt av et mirakel å bli bedt om å ta hånd om Kirkuk.

I 1980- og 1990-årene hadde det arabiske diktaturet under Saddam Hussein prøvd å endre på byens sammensetning av folk ved å flytte et stort antall arabere inn i byen, som ellers har vaert dominert av kurdere. Byen har fire prosent av hele verdens oljeressurser.

Kurdiske peshmerga-soldater rykket derfor oppmuntrede og fornøyde inn i Kirkuk og sørget for at Is-bevegelsen ble holdt ute.

Nå er imidlertid tiden inne for å avgjøre hva som skal skje med Kirkuk. Og slaget om storbyen kan bli avgjørende for om krigen spres til resten av Kurdistan.

Lykkes man med å presse peshmergaene helt ut av Kirkuk vil resten av den kurdiske regionen føle seg truet. Og motsatt kan kurdernes drøm om løsrivelse fra Irak vaere naer realisering hvis peshmergaene er i stand til å opprettholde kontrollen over Kirkuk og de viktige oljekildene.

IRAKISK «ARABISERING»

Peshmerga oppsto som et kurdisk forsvarsvern mot det arabiske diktaturet i Irak under Saddam Hussein. Han gjennomførte et folkemord mot kurderne i 1988, hvor mellom 100.000 og 180.000 kurdere ble drept, mange med giftgass.

Hussein forsøkte også å «arabisere» byer som Kirkuk ved å presse kurdere ut og arabere inn.

Etter diktaturets fall i 2003 fikk kurderne et løfte om selvstyre i tre provinser, som økonomisk og sosialt har utviklet seg til den mest stabile delen av Irak. Samtidig har Kurdistan gradvis distansert seg fra regjeringen i Irak, som nettmediet Middle East Eye poengterer fra Bagdad.

UTSETTELSE

Kurdere og arabiske irakere var etter diktaturets fall ikke i stand

Irakiske styrker tok tirsdag kontroll over de to største oljefeltene i Kirkuk-provinsen. Kurderne mister sin inntektskilde, og drømmen om uavhengighet knuses.

Kurdisk milits trakk seg tilbake uten å gjøre motstand da regjeringssoldater og Bagdad-vennlig milits gikk inn i provinshovedstaden Kirkuk mandag. Der tok de irakiske styrkene kontroll over guvernørens kontor og viktige militaerbaser, som svar på forrige måneds folkeavstemning om kurdisk uavhengighet fra Irak.

Kurdiske teknikere stengte samme dag ned produksjonen ved de to største oljefeltene i provinsen – Bai Hassan og Havanna – og forlot dem fordi irakiske styrker naermet seg. Tirsdag inntok irakiske soldater de to feltene, firet de kurdiske flaggene og heiste det irakiske flagget.

De to oljefeltene sto for en produksjon på 250.000 fat olje per dag, en betydelig andel av den autonome kurdiske regionens totale produksjon på 600.000 fat per dag. Bagdads kontroll over oljeressursene utgjør et sviende økonomisk tilbakeslag for kurderne. Uten inntektene forvitrer også grunnlaget for økonomisk selvstendighet, noe som igjen hindrer planene for uavhengighet.

– Med tap av disse oljefeltene blir nå kurdiske inntekter halvert. Dette innebaerer slutten på Kurdistans økonomiske uavhengighet og Kurdistans drøm om uavhengighet fra Irak, sier den franske geografen og Kurdistaneksperten Cyril Roussel.