Balladen «Olav Akselsson» – en nasjonal skatt Fakta
I Statsarkivet i Kristiansand finnes et lite hefte hvor den dramatiske balladen «Olav Akselsson» er skrevet ned for hånd her på Agder i 1796. Innholdet i manuskriptet har vaert så å si ukjent fram til i fjor.
Olav Akselsson» har inntil 2016 vaert kjent i kun én variant. Den ble skrevet ned i Telemark i 1864 og består av 36 strofer som har karakter av bruddstykker.
I 1796-varianten utgjør balladen hele 189 strofer! Kan balladen ha blitt til i Norge, og kan den vaere skapt så langt tilbake som 1200-tallet?
Den nyoppdagede varianten av «Olav Akselsson» er skrevet ned på dansk i 1796 og signert av Ole Olsen Espeland i Finsland. I folketellingen 1801 under gården Espeland finner vi Ole Olsen, 25 år, ugift og skolelaerer. I 1820- og 1830-årene var Olsen på Stortinget i flere perioder. Han døde i 1840. Det framgår ikke hvem som var informanten (sangeren), og heller ikke hva som var melodien.
KJENNETEGN
Balladestrofene har fire linjer og stort sett fullrim eller bare vokalisk assonans (samklang) i slutten av andre og fjerde linje. Noen av strofene har ikke rim. Versefoten er jambisk. Rytmen er likevel ikke helt fast – ekstra ord og stavelser er skutt inn mange plasser. Strofene har omkved i form av ettersleng (endestev). Alt dette er vanlige kjennetegn for middelalderballader. Omkvedet i dokumentet er skrevet etter strofen som står øverst på hver venstreside. Balladen tilhører folkevisekategorien troll- og kjempeviser.
HOVEDPERSONEN
Hovedpersonen i balladen kan selvsagt vaere en oppdiktet person. Men kan det også forestille en historisk person?
Man kan godt tenke seg at herr Olav var ridder, adelig og lensherre. Det er naerliggende å tenke på Oluf Axelsen Thott, som var medlem av det danske riksrådet og ble ridder, lensherre og riksmarsk. I 1448 befridde han den danske øya Gotland, som ble angrepet av svenskene, og i 1457 deltok han i striden mellom Danmark og Sverige og bidro til Stockholm slotts fall. Han drev også i flere år med kaperi og var på krigsfot med hansastedene. Det var på hans tid at Øresundstollen ble innført. Thott døde i 1464.
Hvis figuren i balladen er ment å vaere Oluf Axelsen Thott, må balladen vaere komponert – eller navnet må ha kommet inn – etter midten av 1400-tallet. Men hvis balladen ikke er ment å vaere knyttet til Thott, så er det andre momenter som åpner for at balladen kan vaere eldre.
1200-TALLSFIGURER
I balladen omtales junker Strange. Han er også kjent fra balladen «Dagmar og junker Strange», hvor junkeren ble sendt til Böhmen for å fri til Dagmar for kong Valdemar. Bryllupet sto i 1205.
Balladen omtaler også Ivar Blaa. På 1200-tallet eksisterte det en svensk ridder som Iver Blaa kan assosieres med. Han omtales i «Erikskrøniken», men da med navnevarianten Joar Blaa. Denne krøniken regnes av noen for å ha blitt sluttført i ca. 1320 eller 1321. Ifølge «Erikskrøniken» var Blaa en ledende mann i Sverige og deltok i kongevalget i 1250. I yngre håndskrifter av «Erikskrøniken» er det gamle navnet Joar erstattet av det mer moderne Ivar. Iver Blaa opptrer også i andre nordiske middelalderballader.
HOLMENS BERG
Et annet spørsmål er hva som ligger bak stedsnavnet Holmens berg, hvor Iver Blaa skal ha bodd, ifølge balladen. I 1460-årene skrev Ericus Olai en krønike, Chronica regni Gothorum (Gøtenes rikes historie). I krøniken, som er på latin, fortelles det at herr Iver Blaa skal ha bodd på Gröneborg, ikke langt fra Enköping.
I andre halvdel av 1600-tallet framgår det av svenske kilder om Gröneborg at «der på skulle warit ett slått widh samma nampn een förnämblig Herre och Krijgsanförare ben:dh Ifwar Blåås residens». Her knyttes altså Iver Blaa til et slott eller en borg som skal ha stått på stedet.
Gröneborg ligger på en holme i Mälaren, 10 km sør for Enköping. Øverst på holmen ligger en kvadratisk steinruin på omlag 10 x 10 m, hvor man antar at det kan ha vaert en borg eller et tårn. Et kobberstikk av holmen med borgruinen finnes i Erik Dahlberghs verk «Suecia antiqua et hodierna» (1709).
KEISEREN
I balladen om Olav Akselsson – og bare i den lange varianten – omtales også den romerske keiseren, men uten navn. Hvis det menes en person som var keiser på 1200-tallet, er det naerliggende å tenke på Fredrik 2 (1194–1250). Han ble tysk-romersk keiser i 1220. I 1250-årene kom et interregnum fram til 1273.
Her er det interessant å kunne trekke inn Håkon Håkonssons saga. Håkon Håkonsson var konge i Norge 1217–1263. I
sagaen fra 1260-årene fortelles det at norske kjøpmenn ikke fikk seile i fred til Lübeck i 1240-årene – de ble ranet i farvannene i forbindelse med en konflikt mellom lybekkere og dansker. Ifølge sagaen skrev Håkon Håkonsson til keiser Fredrik 2. og ba om hjelp til å løse dette. Sommeren 1250 kom det svarbrev fra keiseren, ifølge sagaen. Han skal ha bedt lybekkerne om ikke å angripe nordmennene.
Det er likevel usikkert om det er dette som ligger bak innslaget om keiseren i balladen.
BALLADENS OPPRINNELSE
Hvor kan balladen vaere diktet? At herr Iver var et troll, i tillegg til at han ble nedkjempet av herr Olav, viser en holdning som taler for at balladen neppe er skapt på svensk område. Det faktum at balladen dessuten kun er kjent i Norge, gjør det fristende å anta at den er skapt her.
Når ble balladen skapt? En teori kan vaere at balladen ble til så tidlig som i andre halvdel av 1200-tallet, og i så fall at navnet Olav Akselsson – hvis det menes Thott – ble trukket inn i teksten etter midten av 1400-tallet. En annen teori kan vaere at balladen ble skapt i andre halvdel av 1400-tallet eller senere. Uansett kan det hende at elementer fra ulike tidsperioder har blitt diktet inn i tidens løp.
Den hittil kjente og korte varianten av balladen inneholder – ikke overraskende – faerre hendelser og faerre detaljer enn i den lange versjonen. Det ser ut til at den korte er naermest ufullstendige bruddstykker i forhold til det opprinnelige stoffet. Den lange varianten må antas å vaere naermere det opphavelige.
Den omfattende 1796-varianten av «Olav Akselsson» må kunne sies å vaere en av Norges mektigste middelalderballader.
DRAMATISK HANDLING
Det fantes ingen som våget å slåss mot
Nordiske ballader
● Man regner med at mange av balladene som er kjent i Norge, kan ha blitt diktet allerede på 1200- eller 1300-tallet. Noen ballader er kjent i varianter i flere enn ett nordisk land, og da bruker man betegnelsen «nordiske middelalderballader».
● På 1600- og 1700-tallet ble det skrevet ned noen få ballader i Norge. I Danmark og Sverige ble det skrevet ned ballader allerede på 1500-tallet, og i Danmark kom den første trykte samlingen ballader og andre viser ut på slutten av 1500-tallet. Systematisk innsamling av ballader og andre folkeviser i Norge startet på midten av 1800-tallet. herr Olav Akselsson, som i teksten kalles «Ole Axelsen». Han hadde vunnet over mange kjemper. Men på Holmens berg bodde herr Iver Blaa. Han var så sterk og mektig at han slo i hjel alle som prøvde å seile forbi. Folk klaget til den romerske keiseren, som sendte 74 skip for å ta herr Iver, men også de ble tatt og mannskapet drept.
Iver Blaa er et troll og bor i berget sammen med 12 brødre. Hver av brødrene har atten tusen svenner. Ingen av dem er kristne. Olav bestemmer seg for å seile av sted, tre hundre mil, for å ta Iver. To hertuger blir hjemme for å passe på Olavs rike. Han tar bare med seg en styrmann og tre drenger.
Da de kommer til Iver Blaa, blir Olav tatt godt imot og blir tilbudt både Ivers søster og halve Ivers rike. Men Olav sier nei, han har sin egen festemøy, Ingeborg, og vil ikke bli vanaeret med Ivers fule søster. Den fornaermede Iver samler nå sine tolv brødre og tolv ganger atten tusen svenner. Alle har hver sin hest. De går til kamp mot Olav, som dreper alle Ivers brødre og alle svenner.
En av Olavs drenger går i land for å se til husbonden sin. Ut av berget kommer en jomfru, en kristenmøy, som er drengens søster. Drengen dreper Iver.
En gammel tussegreve kommer nå ut fra fjellet og ser at de 13 sønnene hans er drept. Greven vil ha fred og inngår en avtale om å innkreve skatt til Olav av sjøfarende. Skatten skal utgjøre sju tønner sølv og tolv tønner gull hvert år. Olav får hele grevens land og en gullkrone. Drengens søster får med seg gull og sølv for tro tjeneste hos greven. Olav blir siden en kjent og kjaer mann fordi det nå var blitt trygt å seile forbi Holmens berg.