Filmanmeldelse: Vellykket spillefilmdebut
DRAMA Skyggenes dal Norge 2017
Regi: Jonas Matzow Gulbrandsen
Manus: Clement Tuffreau, Jonas Matzow Gulbrandsen Skuespillere: Kathrine Fagerland, John Olav Nilsen, Adam Ekeli, Lennard Salamon Aldersgrense: 9 år
Regissør og manusforfatter Jonas Matzow Gulbrandsens spillefilmdebut «Skyggenes dal» utforsker landskapet mellom fantasi og virkelighet.
Seks år gamle Aslak (Adam Ekeli) bor med sin mor i en liten bygd på Vestlandet. Aslak er innadvendt og baerer preg av å vokse opp med skyggen av sin eldre, narkomane bror hengende over seg. Moren sliter også med dette og er til tider svaert fravaerende, og Aslak rømmer inn i sin egen fantasiverden.
Nabogutten viser ham noen døde sauer som han sier er blitt drept av en varulv som gjemmer seg i den mørke skogen på fjellet. Da hunden til Aslak forsvinner inn i skogen, går han etter for å redde den fra monsteret. Vandrende rundt inni skogen - redd, våt og sulten - opplever han litt av hvert, men er det virkelighet eller fantasi, og hva er det egentlig monsteret representerer?
Regissøren fra Kristiansand leverer en modig debutfilm, for den er bygget opp av lange, dvelende scener nesten uten dialog, og den krever at publikum selv leser mellom linjene. Men det funker. Filmen er både sår, nifs, trist, melankolsk og vakker på samme tid. Filmens location er også viktig og blir som en karakter i seg selv. Det hele er nydelig filmet på 35mm-film av Marius Matzow Gulbrandsen, som får de visuelle uttrykkene til å rulle over deg som tåka mellom traerne.