Grov asylsvikt
Mens iranske Leyla Bayat venter på ny avgjørelse etter piskingen i Iran: Denne saken bør føre til full gjennomgang av asylpraksisen på dette området.
Norsk asylpolitikk har blitt strammet inn de siste årene. Men heldigvis er det fortsatt bred enighet rundt prinsippet om at mennesker som har reelt behov for beskyttelse, skal få opphold. Derfor er det helt avgjørende viktig at norske myndigheter foretar grundige undersøkelser om den enkelte søkers beskyttelsesbehov. Og derfor har så mange reagert så sterkt på saken til Leyla Bayat.
Den iranske kvinnen har fortalt at hun ble straffet med 80 piskeslag etter at hun ble utvist fra Norge i mars. Dette var en tidligere dom hun hadde fått for å drikke alkohol i Den islamske republikken – en dom hun i asylavhør fortalte norske myndigheter om.
Men hun ble ikke trodd. I 2010 konkluderte den norske ambassaden i Teheran med at dommen ikke var ekte. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda fulgte opp og avviste asylsøknaden, med det resultat at hun ble sendt tilbake.
Etter at Bayat la ut en video hvor hun fortalte at hun hadde blitt pisket og viste sårene, fikk saken stor oppmerksomhet her hjemme. Utlendingsmyndighetene ba ambassaden i Te- heran om en ny vurdering av dommen. Denne gangen ble konklusjonen at den likevel var ekte. Nå er Bayat hentet tilbake til Norge for å forklare seg på ny. UNE opplyser at saken er så alvorlig at den vil bli høyt prioritert, men i skrivende stund er utfallet fortsatt uavklart.
Saken kommer også opp i Stortinget. Politikere fra flere partier har reagert sterkt. Innvandringsminister Sylvi Listhaug sier til NRK at hun «forstår at denne saken vekker reaksjoner hos folk, det gjør den også hos meg». Statsråden viser imidlertid også til at politikere ikke skal blande seg inn i enkeltsaker på asylfeltet, bortsett fra i tilfeller som har utenrikspolitiske hensyn eller kan utgjøre en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Det siste er riktig. Men politikerne har det overordnede ansvaret for asylsystemet – et system hvor en ambassade først mener en dom er falsk og deretter ekte, og hvor både UDI og UNE baserer seg på den førstnevnte konklusjonen. En så grov svikt må føre til en grundig gjennomgang av denne delen av norsk asylpolitikk.
En så grov svikt må føre til en grundig gjennomgang av denne delen av norsk asylpolitikk.