Den nye byggmesteren
Gratulerer med jobben som prosjektleder og rådmann for nye Kristiansand. Søkte du frivillig eller ble du headhuntet? – Jeg ble kontaktet og bedt om å søke. Da tenkte jeg at det er vanskelig å finne en mer spennende lederjobb på Sørlandet. Jeg er svaert glad i landsdelen, og etter ti veldig gode år som rådmann i Kvinesdal kunne tiden vaere inne for å gjøre noe nytt. Barna har flyttet hjemmefra, og livet har gått over i en annen fase, så jeg brukte ikke lang tid på å takke ja til å stå på søkerlisten.
– Hvilke egenskaper har du som gjør deg egnet til å skape en helt ny kommune der tre ulike kulturer skal forenes?
– Jeg heier på kommunal sektor og opptatt av at den skal vaere en viktig brikke i velferdsstaten. Så er jeg strukturert og har god arbeidskapasitet. Med forskerbakgrunn har jeg dessuten erfaring fra å bygge på det folk har gjort før til å skape noe nytt og komme enda lenger.
– Du er også styreleder for Sørlandet sykehus ned sterk turbulens og maktkamp mellom Kristiansand, Arendal og Flekkfjord. Kan erfaringen derfra ha overføringsverdi når Søgne, Songdalen og Kristiansand skal slå seg sammen?
– Ja, jeg tenker all erfaring jeg har gjort meg vil ha overføringsverdi. Jeg har vaert gjennom mange prosesser både som forsker, rådmann og styreleder, og vil bruke den kompetansen jeg har bygd meg opp når vi nå skal bygge en ny og attraktiv kommune på Sørlandet.
– I 2015 holdt du et foredrag i Arendal om hvordan det er å vaere en omstridt leder på Sørlandet. Ja, hvordan er det, egentlig?
– Nå vet jeg ikke hvor omstridt jeg har vaert, men det har vaert mye engasjement knyttet til flere saker. Engasjementet skyldes at det vi holder på med betyr mye for folk, og da er det viktig at det er rom for å diskutere ulike meninger. I de posisjonene jeg har hatt, både som styreleder og rådmann gjennom flere år, har jeg laert meg at «til lags åt alle kan ingen gjera». Uansett hvilke avgjørelser som tas, vil det alltid vaere noen som er uenig. Det tilhører lederjobben og er en slags naturlov. Det er ikke uten grunn det heter at det blåser på toppene. For meg har det viktigste alltid vaert å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne innenfor de rammene vi har, og så er det helt naturlig at det er delte meninger om hva det er.
– Er det riktig at du ikke kunne vise deg ute på kveldstid i Flekkefjord da sykehuskonflikten var på det heteste?
– Det var en kort periode i tilknytning til en bestemt sak at jeg fikk anbefaling om det, men jeg vil understreke at sånt ikke har vaert noe problem. Folk flest er veldig hyggelige, og er i stand til å skille sak og person.
– Slutter du som sykehusstyreleder?
– Jeg er oppnevnt som styreleder for en toårsperiode som utløper i februar 2018, og forholder meg til det. Tiden etter det er ikke et spørsmål nå.
– Du har doktorgrad i biokjemi, jobbet på Radiumhospitalet og forsket på om fiken kan kurere kreft, slik man mente i japansk folkemedisin. Hva i all verden fikk deg til å melde overgang til kommunal administrasjon?
– Det var egentlig litt tilfeldig. Vi var i en livssituasjon der vi bodde med tre barn i en litt for liten leilighet i Oslo, og fant ut at vi skulle gi Sørlandet en sjanse og flyttet tilbake til Kvinesdal. Jeg var i svangerskapspermisjon, og ble ringt opp av rådmannen som tilbød meg et vikariat i kommunen. Jeg sa ja, men hadde da et bilde av kommunal sektor som litt grå og kjedelig. Det viste seg at jeg tok grundig feil, for egentlig er det et fargerikt fellesskap som jeg bare er blitt mer og mer glad i.
– Du sier du er glad i kommunal sektor. Hva slags kjaerlighet er det?
– Det har jeg spurt meg selv om også, men det er bare noe som ligger der. Det er gjennom kommunen man kan bygge gode samfunn der alle kan bruke sine muligheter. Den er en medspiller i arbeidet med å gi innbyggerne gode liv. For meg er det veldig meningsfullt å jobbe med.
– Hvilke erfaringer fra lille Kvinesdal kan du ta med deg til store Kristiansand?
– Jeg har vaert tett på alle tjenester og kjenner alt en kommune steller med fra A til Å. Det er veldig nyttig å ha med.
– Nå er ikke du politiker, men i hvilken grad får du personlig anledning til å sette avtrykk på fremtidens Kristiansand?
– Det får jeg mulighet til gjennom alle de prosessene jeg skal lede. Jeg vil skape en åpen organisasjon som er fremoverlent, og som setter innbyggernes behov først. Den skal ha to viktige bein å stå på kultur og struktur. Jeg ønsker en åpen kultur der vi heier på hverandre, og der det er rom for gode diskusjoner og ulike meninger. Vi skal skape god samhandling på tvers av gamle «siloer», og skal ha god intern kontroll. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er svaert viktig å vaere transparent og ha ordentlige rutiner slik at både ansatte og innbyggere vet hvordan ting fungerer. En tillitsskapende forvaltning som bygger på høy etisk standard er grunnmuren i vårt demokrati.
– Sørlandet er fortsatt i den nasjonale bakevja. Hva skyldes det tror du, og kan nye storkommuner endre på det?
– Det er det vanskelig å finne gode forklaringer på, for det er utrolig mye bra som skjer her. Kanskje får ikke vist oss godt nok fram, men det kan også hende vi tror vi er flere enn vi faktisk er. Vi er tross alt bare 300.000 av over fem millioner innbyggere. Men jeg tror ganske sikkert det bildet endres når vi kraftsamler ressurser i en ny region Agder med nye Kristiansand som en motor. Da får vi potensial til å ta en del av flyttestrømmen som nå går til blant annet Oslo.
– Hva er den nye kommunens største potensial?
– Det blir den største kommunen på Sørlandet og en stor kommune i Norge, og i kraft av det har den god sjanse til å markere seg som fremoverlent og nyskapende. Vi skal skape en kommune versjon 2.0 - eller 3.0 - og har en unik mulighet til å tenke nytt og skape landets beste kommune for våre innbyggere.
– Innstillingsutvalget mener at din «bakgrunn og lederprofil sannsynliggjør at Kristiansand blir en regional drivkraft og nasjonal foregangskommune innen digitalisering og utvikling». Store ord?
– Ja, men samfunnet endrer seg nå kolossalt, og vi må tilpasse oss en ny verden. Men vi skal ikke bare tilpasse oss, vi skal også sette nye standarder. Som medlem i nasjonale e-helsestyre har jeg erfaring med digitalisering av helsetjenester, og kommunen skal bygge en helt ny digital struktur for samhandling med innbyggerne. Det er spennende å kunne begynne med blanke ark når man skal bygge nytt.
– Du er en travel dame, men hva gjør du når du verken er styreleder eller rådmann?
– Da spiller jeg i korps. Althorn!