Barn og unges medvirkning – bare tøys?
For meg er det lett å se alle fordelene med å involvere barn og unge i beslutningsprosesser i kommunen. Jeg får vaere sammen med dem og se hvordan de beveger seg gjennom prosessene, og jeg får også se resultantene.
Ikke bare de rene gjennomslagene, men også innvirkningen deres deltagelse har på prosesser og hvordan de unge selv vokser i og med ansvaret de får ved å vaere del av slike prosesser. For meg er det åpenbart at medvirkning er langt fra tøys og tull og at da barnekonvensjonen ble vedtatt, var det fremsynt og med en erkjennelse av samfunn må formes av sine deltagere, også de yngste.
Demokratiet vårt er i utvikling. I Vest Agder skal det bygges tre nye kommuner. Å bygge nye kommuner stiller krav til innbyggerinvolvering, og barn og unge har en saerlig rettighet som skal beskyttes i det arbeidet. I Kommunaldepartementet jobbes det med en forskrift som skal regulere hvordan barne- og ungdomsråd skal medvirke, OM en kommune ønsker å ha ungdomsråd. I vår stemte Stortinget mot at barn og unge skulle ha rett til å ha sitt eget medvirkningsorgan i alle kommuner. Det er lettvint å bejuble engasjerte ungdom, men vanskelig å gi dem reelle rettigheter og reell innflytelse.
I de fleste partier og embetsverk vil noen mene, selv om det er politisk ukorrekt, at ungdoms deltagelse er tøys. De finner det vanskelig å se hva de kan delta i, og de umyndiggjør dem gjennom å slå fast at det er for komplisert. De settes opp mot andre grupper, og det hevdes at om barn skal få en saerlig tilgang til å bli hørt, må andre også få det. annheten er at i et demokrati har vi alle rett til å bli hørt og tatt på alvor. Derfor stemmer vi. Likevel er det bare litt over 60% som velger å bruke denne muligheten til å bli hørt ved kommunevalg. Når vi planlegger vår kommunale samfunnsutvikling, sendes planene ut på høring. Det er likevel få som benytter muligheten til å si sin mening. Kanskje burde vår største bekymring vaere at så få deltar og vårt viktigste spørsmål vaere hvordan kan vi inkludere flere i demokratiske prosesser.
Barn og unge er i en saerstilling. For barn er offentlig politikk og forvaltning lite tilgjengelig. Både språket og arenaen er utilgjengelig. Barn og unge berøres likevel i stor grad av kommunale vedtak.
Tilgjengelighet er en forutsetning for deltagelse. Derfor skal
S