Nektes støtte som alenemor. Nav tror ikke at forholdet er slutt.
Nina Baadstø har meldt til Nav at forholdet til barnas far er slutt, og at de ikke har bodd i samme land på fire år. Likevel nektes hun støtte som alenemor.
Nina Baadstø har ikke bodd sammen med barnas far, iranske Hadi Wahedi, på fire år. Han er nektet oppholdstillatelse i Norge og Nina har fortalt Nav at forholdet er slutt. Likevel nektes hun støtte som alenemor. Blant argumentene i avslaget er at de snakker sammen på Skype.
Blant argumentene Nav bruker i avslaget er at hun treffer barnas far i ferier og at de snakker sammen på Skype.
– Skal ikke barna få lov til å ha kontakt med faren sin gjennom Ipaden en gang, spør en fortvilet tobarnsmor i Kristiansand. Hun sier kontakten med mannen opprettholdes for barnas skyld.
IKKE NOK TILKNYTTET
To barn og samboer i Norge er ikke nok til å gi iranske Hadi Wahedi oppholdstillatelse. Han får ikke lov til å flytte sammen med barna sine og deres mor. Dermed får han ikke bidratt verken med tilstedevaerelse eller økonomisk til husholdningen.
Utlendingsnemnda (UNE) sier familien kan søke hjelp hos barnevernet og Nav. Men Nav sier nei, noe de har gjort i flere år.
– De vil jo ikke hjelpe oss. De vil ikke høre på meg, sier Nina Baadstø, Hadi Wahedis norske eks-samboer.
VELFERDSTJENESTER
I et vedtak fra UNE fra september i år fikk Hadi Wahedi endelig avslag på sin søknad om familiegjenforening i Norge.
UNE forutsetter at Wahedis norske familie ivaretas av velferdsstaten.
«UNE forutsetter at referansepersonen og barna ivaretas av det offentlige støtteapparatet i Norge», står det i vedtaket.
– Hva mener dere med det? – UNE sikter med dette til tilgangen som norske statsborgere eller personer med oppholdstillatelse i Norge har til norske velferdstjenester. Det gjelder tjenester fra helsevesenet, Nav, kommunen og barnevernet, svarer seksjonssjef Kjersti Trøseid i UNE. Hun nevner ekstra barnetrygd og overgangsstønad, ytelser Nina Baadstø er nektet.
– DERE SNAKKER På TELEFON
Avslaget på familiegjenforeningssøknaden var tungt for både Wahedi og Baadstø å svelge, men alenemoren tok kontakt med Nav og fortalte om situasjonen. Hun skrev til dem at de nå ikke hadde flere muligheter til å bo sammen, og at hun var alenemor.
Håpet var å få tilbake overgangsstønad og barnetilsyn.
«Far til barna har fått endelig avslag på søknad om familiegjenforening. På grunn av dette har vil valgt å gå fra hverandre», skriver hun i søknaden om barnetilsyn. Hun skriver også at de har valgt å avslutte forholdet.
Likevel ble det nytt avslag. Nav tar det for gitt at de fortsatt er i et forhold. Et argument er at de snakker sammen på Skype og treffes i ferier.
«Dere har ikke bodd sammen etter det (2012), men har snakket sammen på telefon og skype og truffet hverandre rundt to ganger i året. Det ble søkt om familiegjenforening som er avslått. (... ) Vi legger til grunn at det ikke er brudd mellom deg og barnas far. Du oppfyller derfor ikke vilkårene som enslig forsørger», skriver Nav i sitt ferske vedtak.
– Jeg skrev at vi har gått fra hverandre. Leser de ikke det jeg skriver? Barna må jo få lov til å treffe sin far, og de er for små til at jeg kan sende dem alene til Iran eller Tyrkia for å møte ham, sier Nina Baadstø. Nav sier at det i forbindelse med samlivsbrudd må dokumenteres at det er et reelt brudd i det personlige forholdet mellom partene. De kan ikke lenger ønske å bo sammen.
«Når det søkes om familiegjenforening, anses det som at foreldrene har et ønske om å bo sammen og at adskillelsen har rent praktiske årsaker og ikke skyldes et brudd i forholdet», skriver Nav i en epost til Faedrelandsvennen.
– Hvordan skal hun dokumentere dette utover at hun selv skriver at forholdet har opphørt?
– Dokumentasjon som kan bidra til å sannsynliggjøre et eventuelt brudd kan vaere en erklaering om samlivsbrudd, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav, og opplyser at Nav har skjema for dette. Skjemaet er ikke nevnt i avslaget til Nina Baadstø.
– I REALITETEN ET FORHOLD
– Er det ikke godt nok for Nav at han er nektet opphold i Norge og at Baadstø skriver at forholdet er brutt permanent?
– Det er i seg selv ikke tilstrekkelig at barnas far er nektet opphold i Norge. Det er det personlige forholdet mellom partene som skal vaere opphørt. Nav må på bakgrunn av opplysningene som er gitt vurdere om dette anses sannsynliggjort. I vedtaket fra UNE fremgår det tydelig at de søker familiegjenforening, altså at de ønsker å bo sammen. Dokumentasjonen bekrefter at de i realiteten har et forhold og at det ikke foreligger et reelt samlivsbrudd. De bor hver for seg som følge av praktiske omstendigheter, opplyser Monland i Nav
– Har kontakt via Skype og ferier med barnas far innvirkning på om det vurderes som et reelt sam- livsbrudd? – Retten til stønad er selvfølgelig ikke avhengig av om de har kontakt på telefon, og i utgangspunktet heller ikke om de møtes på ferier. Kontakten vil imidlertid inngå i helhetsvurderingen, sier hun.
IKKE SAERLIG TILKNYTNING
Hadi Wahedi ble i utgangspunktet utvist fra Norge i to år fordi han ikke snakket sant om alder og navn da han kom til Norge. Nå er det bestemt at han ikke får komme tilbake. I svaret ble det påpekt at hans samboer og barn fikk det vanskelig uten ham til stede. Men sterke innvandringsregulerende hensyn veier tyngre.
«UNE mener ikke at klageren har en saerlig tilknytning til Norge. Det er i vurderingen sett hen til at klageren aldri har hatt oppholdstillatelse i Norge», står det i vedtaket fra Utlendingsnemnda.
Da hjelper det ikke at Hadi fikk både jobb, samboer og to barn i perioden han var i Norge.
«Etter en samlet vurdering mener UNE at det hverken foreligger sterke menneskelige hensyn eller en saerlig tilknytning til Norge som kan gi grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven», skriver nemnda videre.
UNE mener Wahedis eks-samboer og to barn kan gjenforenes med ham i Iran.
Wahedi har begjaert saken gjenopptatt, men fått avslag. Han beklager at han ikke snakket sant da han kom til Norge, og mener mye var basert på misforståelser.
Samboeren har akseptert at han ble straffet, men mener det de nå opplever er urimelig.
– OK, så ble han utvist i to år. Han har tatt straffen sin. Nå er det gått fire år. Barna bør ikke få lide mer på grunn av dette, sier hun.