Marerittet i Kongo

Fredrik Graesvik forteller godt og kaster nytt lys over historien til Moland og French. Men av og til står han selv i veien for historien.

Tjostolv Moland og Joshua French ble arrestert i 2009, og siden dømt til døden i Kongo for drapet på sjåføren Abedi Kasongo.

Saken rystet offentligheten både i Norge og i Kongo. Var de eventyrere eller leiesoldater? Var de skyldige i drapet, eller hadde de gode grunner til å flykte og la vaere å melde seg? Interessen avtok ikke da et stort norsk pressekorps fikk overvaere rettssaker som var preget av dårlig tolking og lav rettssikkerhet.

Underveis blir det tydelig at Moland sliter psykisk. TV2 velger å filme Molands psykoser mens det hele utspiller seg i retten. Midt i det hele står Fredrik Graesvik, TV2S erfarne utenriksreporter, som har rukket å bli kjent med de to tiltalte. Så godt at de ringer ham fra cella i Kongo for å ønske god jul. Nå er Moland død, og French er tilbake i Norge.

Graesvik forteller svaert godt, og han kjenner saken bedre enn de fleste. Til tross for sin inngående kjennskap til Moland og French, makter han å beholde en viss distanse og la leseren selv ta stilling basert på de fakta som legges frem om saken.

Noe skurrer likevel for denne leser. I noen kapitler tar journalisten selv svaert mye plass, blant annet en scene der journalisten leter i jungelen etter en bag Moland muligens kastet fra seg under flukten. På dette tidspunktet i historien vil de fleste vaere mer interessert i selve drapssaken enn kvaliteten på journalistens seng eller hvor mange maurbitt journalisten fikk i låret.

Rune Edvardsen og Dina-stiftelsen får hard kritikk av Fredrik Graesvik. Edvardsen er kjent for å ha jobbet hardt med å bidra til en løsning på saken. Disse anklagene ville stått seg langt bedre hvis Rune Edvardsen hadde fått svare på kritikken i boka.

Graesvik bringer ellers spektakulaere nyheter om at president Peres fra Israel ble involvert i løslatelsen av Joshua French. Her har han jobbet godt som nyhetsreporter.