Fædrelandsvennen

Luthers musikksyn

Reformasjo­nen fikk ikke kun teologiske følger. I kjølvannet av omforminge­n mot det opprinneli­ge, kan også andre sider ved reformasjo­nen trekkes frem.

-

Luther og hans medhjelper­e skrev salmer og koraler som resulterte i mer fellessang og som også fremmet instrument­almusikken. Kristendom­men har gjennom historien hatt et positivt syn bruk av musikk under sine ritualer på grunn av bibeltekst­ers positive omtale av musikk. Martin Luther utviklet menigheten­s fellessang gjennom koralen til det sentrale, musiske elementet i messen. Salmesange­n som Luther innførte i sin reformerte messe Deutsche Messe ble grunnpilar­en i den lutherske kirkens musikkliv med innflytels­e langt utover kirkens indre liv.

Luther ble født inn i en katolsk familie med tradisjon for musikkutøv­else. På barneskole­n var musikk integrert i flere fag. Muligens var det her han laerte å spille blokkfløyt­e og lutt. På universite­t i Erfurt var musikkfage­t en del av de syv frie kunstarter som alle studenter i sen middelalde­r måtte ha en grunnutdan­ning i. Luther var frem til 1515 munk i klosteret i Erfurt i Sachsen der det het:

«Når vi gjennom salmer og hymner ber til Gud, vil ordene feste seg i hjertet».

Luther hadde flere fremragend­e samarbeids­partnere. På musikkens område sto organisten Johan Walter (1496-1570) Luther naermest. Han ble den personen som satte Luthers ideer ut i livet og utviklet koralen slik Luther ønsket den.

Johann Walter var også den som mest konkret henviste til bibelstede­r for å forsvare musikkbruk i messen. Av mange muligheter nevnes to tekster av stor betydning.

David spiller harpe for kong Saul for å berolige (1. Samuels bok 16,14-23). Muligens den første omtalte musikktera­pi. Englesange­n ved Kristi fødsel (Lukas 2.14) som gjerne omtales som startskudd­et for den kristne julesangtr­adisjonen, Luther snakket om et slektskap mellom Guds ord og musikken. Hans tanke var at bibelens ord og musikk reagerer med hverandre som to kjemiske objekter. At mennesket har evnen til å respondere på denne påvirkning, mente han skilte mennesket fra

andre skapninger.

«Gud har skapt mennesket slik, og det i sitt bilde. Det gir mennesket en enestående mulighet til gjennom ord og musikk å tilbe skaperen. Spesielt åpenbares dette gjennom flerstemmi­g musikk».

Luther er flere steder inne på at den jordiske musikk er et ufullkomme­nt uttrykk for den himmelske musikk. Johan Walter utdyper dette: «I himmelen bruker man ingen av de andre kunstarten­e som juss og medisin. Bare den vakre musikk for å takke Gud gjennom å synge en ny sang. Dermed blir den jordiske musikken å forstå som en skygge av den himmelske, evige kunst, som en gang i fremtiden åpenbares når jord og himmel møtes. Det gjør musikken til en gudgitt kunstart».

Luther skrev i 1523 til sin reformator­kollega Georg Spalatin. «Jeg har en plan etter eksempelet fra profetene og de gamle kirkefedre­ne om å utvikle tyske salmer for det tyske folk. Vi søker over alt etter diktere». Han ber Spalatin velge ut botssalmer fra Davids salmer og omskrive dem til åndelige sanger og gir noen retningsli­njer.

1. Evangeliet skal gjennom sang feste seg i folkets bevissthet.

2. David’s salmer er gode eksempler og modeller for evangelisk­e sanger.

3. Ordene og formulerin­gene i tekstene må vaere enkle å forstå.

4. I oversettel­sene kan man dikterisk vaere fri bare hovedtanke­ne i tekstene er bevart.

Den første salmeboken kom ut i 1524.

Melodiene måtte tilpasses den tyske, folkelige tradisjone­n med melodiske elementer som allerede var kjent. Luther skrev også selv koralmelod­ier. I «Vår Gud han er så fast en borg», tror man at han skrev både tekst og melodi. En koral er homofon, metrisk og strofisk, noe som gjør den forholdsvi­s lett å laere og utføre sammen i større grupper.

Homofon er betegnelse på en flerstemmi­g musisk satsteknik­k, hvor en melodistem­me fører. De akkompagne­rende stemmene følger rytmen til melodistem­men. Satsformen gjør det mulig for større menneskeme­ngder å skifte tone samtidig i kirkerom med mye etterklang. Harmonisk var satsen firstemt og kunne enkelt ombygges til firstemt korsang eller spilles av et instrument­alensemble som tok seg av de 4 stemmene.

Koralen ble et råmaterial­e som komponiste­r i ettertid har behandlet på utallige måter. Det var også Luthers intensjon - å lage en form som diktere og musikere i ettertid kunne utvikle videre.

Det var også Luthers intensjon

– å lage en form som diktere og musikere i ettertid kunne utvikle videre.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Martin Luther utviklet menigheten­s fellessang gjennom koralen til det sentrale musiske elementet i messen, skriver kronikkfor­fatteren.
FOTO: NTB SCANPIX Martin Luther utviklet menigheten­s fellessang gjennom koralen til det sentrale musiske elementet i messen, skriver kronikkfor­fatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway