Israel og Palestina
Kjetil Tednes har i tidligere debattinnlegg framsatt sin løsning på konflikten mellom jøder og palestinere.
Han har etterlyst mitt syn på dette, og jeg ser for meg en løsning med følgende punkter som aktuell:
●●A: Israel som jødisk stat. En fremtidig palestinsk stat skal i følge palestinerne selv vaere arabisk og muslimsk. Det er da ikke mer enn rett og rimelig at Israel da må bli akseptert som en jødisk stat av motparten.
●●B: Palestinernes krav om «rett til å vende tilbake» nullstilles.
I perioden rundt opprettelsen av staten Israel var det flere jødiske flyktninger fra arabiske land enn arabiske flyktninger fra det området der staten Israel ble etablert. En stor del av disse jødiske flyktningene ble bosatt og integrert i Israel.
Etter 70 år er det få av de opprinnelige, palestinske flyktningene tilbake. Skal flere millioner etterkommere av palestinske flyktninger få rett til å bosette seg i Israel, vil jødene i løpet av få år komme i mindretall i eget land og de vil igjen vaere prisgitt arabisk velvilje som minoritetsbefolkning. Etterkommere av palestinske flyktninger må derfor få statsborgerskap, bosettes og integreres i den nye, palestinske staten eller i andre arabiske land i naerheten. ●●C: En delvis demilitarisert palestinsk stat.
Israel gjorde en dyrekjøpt erfaring da de i 2005 trakk seg ut av Gaza og ble møtt med et rakettregn som takk. Den tabben vil de ikke gjenta med å trekke seg betingelsesløst ut fra Vestbredden. Høydedragene inn mot Jordan-elven vil vaere perfekte utskytingsramper for raketter som herfra vil kunne nå hele Israel.
Denne trusselen og utryggheten vil ikke Israel kunne leve med. En viss tilstedevaerelse av enten styrker fra Israel eller FN på visse strategiske plasser i den nye, palestinske staten vil derfor vaere nødvendig. En palestinsk stat vil kunne ha politistyrker og sikkerhetsstyrker, men vil ellers måtte vaere demilitarisert.
●●D: Israelsk kontroll over de hellige stedene.
Da Vestbredden var under jordansk okkupasjon i 19 år, frem til 1967, var jødene helt utestengt fra sine hellige steder. For å sikre at dette ikke gjentar seg, vil Israel beholde kontrollen over de hellige stedene slik at fri adgang for alle religioner opprettholdes slik som i dag.
●●E: Israel har tilbudt palestinerne opp mot 95 % av Vestbredden inkludert en del av Jerusalem.
Israel vil komme til å beholde de største bosettingene og kompensere dette med tilsvarende land fra Israel.
●●F: Avtalte grenser må vaere endelige.
Spørreundersøkelser blant palestinerne viser at dersom de kan velge mellom flere alternativer, så foretrekker de en løsning der en palestinsk stat omfatter hele området ut til Middelhavet, altså en løsning uten Israel. For å forhindre nye fremtidige krav om mer land, vil derfor grensene fastsatt i forhandlinger måtte vaere endelige.
Fram til nå har palestinerne vaert splittet mellom PA på Vestbredden og Hamas i Gaza. Ulike militaere grupperinger fremstår også som «løse kanoner på dekk» som lever sitt eget liv. En forutsetning for fredsforhandlinger med Israel vil jo derfor vaere at palestinerne klarer å framstå som en samlet enhet med felles kontroll over de ulike militaere grupper og som kan inngå bindende avtaler på vegne av alle grupper. Før dette skjer, vil ikke palestinerne vaere en troverdig og pålitelig forhandlingspartner verken overfor Israel eller som palestinsk stat overfor verdenssamfunnet.
En forutsetning for fredsforhandlinger med Israel vil jo derfor vaere at palestinerne klarer å framstå som en samlet enhet.