Gi ungdommen på Sørlandet bedre muligheter
Ungdom på Agder faller mer utenfor enn ellers i landet. I vår landsdel er 1103 ungdommer allerede definert som uførepensjonister.
Dette innebaerer at unge tilsvarende mer enn 40 skoleklasser, allerede er ansett som arbeidsudyktige av det offentlige. Det er uverdig og en utvikling vi ikke kan vaere bekjent av. Ungdom på Sørlandet trenger at vi voksne nå åpner opp døren til arbeidslivet for dem.
I Norge er naermere 15 000 av de under 30 år uførepensjonister, og tallene for Vest Agder er 633 og for Aust Agder 470. Å falle utenfor arbeid og utdanning er en situasjon som dessverre blir permanent for så altfor mange. Blant de 1103 unge som mottar uføretrygd på Agder finnes det enorme ressurser som bare venter på å få en mulighet. Som arbeidsgiver i mer enn 25 år, vet jeg at mange av dem som defineres som arbeidsuføre både har arbeidsevne og mye å bidra med på arbeidsmarkedet.
Som samfunn har vi et ansvar for at flest mulig av disse klarer å skape seg en bedre framtid på egne ben. Da trenger vi mer av det som virker, ikke flere utredninger. Kostnadene ved utenforskap er store for samfunnet, men aller størst for hver enkelt.
I Stormberg har vi siden oppstarten i 1998 bevisst rekruttert 25 % av våre medarbeidere blant mennesker som har hull i Cv-en og som ofte sliter med å få innpass
på arbeidsmarkedet. Det er bra for samfunnet, det er bra for bedriften og det er bra for den enkelte som får innpass på arbeidsmarkedet.
Arbeid er god medisin mot så mangt, og vi vet at uførhet og utenforskap gir mange ulike utfordringer på sikt. Derfor er det viktig for alle å få mulighet til å bidra med sin arbeidsevne og bli en del av et arbeidsfellesskap som gir faste holdepunkter i hverdagen. Å komme seg ut i arbeidslivet gir mestringsfølelse og bedre psykisk helse – og et arbeidsliv som er åpent for alle gir en vinn-vinn situasjon. Det er bra for virksomheten, det er bra
for samfunnet – men det er først og fremst bra for den enkelte som får mulighet til å skape en bedre framtid for seg og sine.
Ungdom som vil og kan arbeide, trenger ikke et samfunn som gir dem penger og legger til rette for en passiv trygdetilvaerelse. Ungdom trenger en jobb og en sjanse til å vise hva de kan bidra med på arbeidsmarkedet. Det er viktig for oss alle å vaere til nytte og oppleve mestring. Det at store deler av en ungdomsgenerasjon ikke får denne muligheten, er uverdig.
Vi foreslår følgende fire inkluderingsverktøy for å få flere unge inn i arbeidslivet:
●●Etablere forutsigbare lønnstilskudd for ungdom. Lønnstilskudd er en av de mest effektive måtene å få flere unge inn i arbeidslivet på, viser funn fra FINNUT. Med større forutsigbarhet for alle parter vil det uten tvil også bli mer benyttet. Som samfunn har vi en helt spesiell oppgave med først og fremst å fange opp gruppen av unge som er på vei til permanent utenforskap, og derfor må denne gruppen få saerlige tiltak med målrettede lønnstilskudd som faktisk virker. En løsning kan vaere å gi en arbeidsgiver som ansetter ungdom under 25 år, som har vaert minimum 5 måneder uten arbeid, 50% lønnstilskudd i 5 år.
●●Gi bedre kunnskapom fagbrev og mulighet for arbeidspraksis allerede fra ungdomsskolen. Selv om det er gjort grep i videregående opplaering er fortsatt antallet drop outs altfor høyt. Norge er i ferd med å få et overskudd av ungdom med kun fullført grunnskole, samtidig som vi kan få stor mangel på folk med fagbrev. Vi må lage enda mer fleksible utdanningsløp, som i vekselvirkning med naeringslivet kan gi skoletrøtte elever en bedre sjanse for å lykkes. Kjennskapen til utdanningsløpene og til ulike fagretninger må styrkes allerede fra ungdomsskolen. Ungdom som er skoletrøtte og som ikke trives i den teoritunge norske skolen, må kunne vaere i arbeidspraksis gjennom hele skoleløpet – også i ungdomsskolen fra 8. klasse. En kombinasjon av skole og arbeidspraksis vil styrke båndene mellom skole/elev og arbeidslivet.
●●Gi garanti for laerlingplass. På samme måte som det offentlige garanterer videregående opplaering til alle, så må det offentlige også garantere laerlingplass til alle. Laerlingplassene er en del av utdannelsen til mange yrkesfaglige studieretninger og bør fullfinansieres av det offentlige.
Det vil føre til at arbeidsgivere vil konkurrere om å få laerlingene til sine virksomheter. Ungdommer som velger yrkesrettede
studieretninger vil dermed i langt større grad enn nå, få innpass på arbeidsmarkedet. Det vil føre til at faerre ungdommer faller utenfor samfunnet og det vil føre til at faerre blir varig avhengig av trygd. Det vil i sum føre til besparelse for samfunnet. ●●Innføre ungdomsfritak i arbeidsgiveravgiften slik at dem som er under 30 år fritas for denne avgiften. Det er vanskelig å få unge inn på arbeidsmarkedet når de først har falt ut, og det må gjøres enda mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette unge.
Utenforskapet skaper sosiale problemer – og sosiale problemer går i arv. Vi har ikke råd til at tusenvis av arbeidsføre står utenfor arbeidsmarkedet, og vi har ikke råd til å miste tusenvis av dyktige unge med mange ulike talenter. Det er uverdig for den enkelte, men det er først og fremst uverdig for samfunnet.
forskap Det er stor må enighet bekjempes, om at og uten- arbeidsfør ungdom må vaere i arbeid eller utdanning. Tiden er nå inne for å gå fra ord til handling.
Innlegget er forkortet. Red.
Å komme seg ut i arbeidslivet gir mestringsfølelse og bedre psykisk helse.