I grøsserkongen Stephen Kings rike
Flere av Stephen Kings fortellinger er satt til småbyen Derry. Vi besøkte virkelighetens Derry...
Stephen Kings hus er en enorm herskapsbolig fra 1850-tallet, og det kunne vaert fra en av de mange, skumle filmene basert på bøkene hans. Over inngangsporten skuler to flaggermus utført i jern mistenksomt mot meg.
– Steve og Tabitha kjøpte huset på slutten av 1970-tallet, sier Stuart «Stu» Tinker.
Han ser nesten like tilårskommen ut som den slitne, grå Town & County 2000-modellen han frakter turister rundt i. Et kaldt vindgufs får ham til å trekke kragen bedre om seg.
Å gå opp til døren, banke på og introdusere meg som «a fan from Norway», er fristende.
– Steve er nok i Florida nå. Etter bilulykken han var utsatt for i 1999 tilbringer han mye tid der nede, kommenterer Stu, som om han har lest tankene mine.
Tinker har vaert Stephen Kingguide i nesten ti år. Fra 1989 til 2008 drev han en bokhandel i Bangor sentrum som spesialiserte seg på bøker og filmer av nettopp Stephen King.
Kameratslig kaller han bare Maines berømte forfatter for Steve.
– Uten Steves hjelp ville vi ikke klart oss. Titt og ofte var Steve innom og slo av en prat og signerte bøker, sier Stu.
Etter at han sluttet i bokbransjen, har han levd av å guide Stephen King-turister. Det siste året har interessen vaert betydelig, sier han.
Tinker tror at den populaere filmen «It» har mye av aeren for det. I alt har King skrevet godt over 50 bøker, over halvparten er filmatisert.
INSPIRERT AV ELEVER
En av tidenes mestselgende forfattere vokste opp i små kår i Portland, men han har bodd i delstatens nest største by, Bangor, mesteparten av livet.
King ble rik etter at hans første roman, «Carrie», kom ut, og snart etterpå filmatisert. Historien om den sjenerte tenåringsjenta med telepatiske evner var noe helt nytt. Inspirasjon til tittelkarakteren hentet Stephen fra elever ved Hampden Academy, hvor han selv var laerer. Etter suksessen med «Carrie» sa Stephen opp laererjobben, og viet seg hundre prosent til skrivingen.
Det bor 33.000 mennesker i Bangor. Med store skoger, kalde vintre og isflak på elven kan byen minne om noe vi kjenner fra Nord-norge. Nesten alle jeg møter i Bangor er imøtekommende når jeg nevner at jeg er turist fra Norge.
Men som i Kings fortellinger tar man seg i å tenke om folk med et vennlig ytre: «hva har du gjemt i kjelleren din?»
– EN BY MED LESERE
På biblioteket smiler de ansatte varmt når jeg spør om Stephen King.
– Han og Tabitha er opptatt av at de unge skal få mulighet til å lese mye bøker. Ekteparet har gitt store bidrag til biblioteket, blant annet har de gitt midler til oppussing, forteller Barbara Mcdade som er sjef for Bangor Public Library.
– Vi i Bangor liker å tenke på oss selv som en by med lesere, forklarer Mcdade stolt.
– Selvsagt har vi alt av Stephen King. Vår mest sjeldne King-bok er «Eyes of the Dragon», som ble trykket opp i kun 1250 kopier høsten 1984.
På den lokale irske puben kryr det av studenter. Det er quizkveld og forsamlingen er delt opp i lag.
– Naturligvis må vi ha et Stephen King spørsmål, annonserer quizmasteren ved bardisken, etterfulgt av jubelrop.
– Her kommer det … I flere av Kings bøker møter vi en ond trollmann, vi vil ha navnet hans og bøkene han medvirker i?
FLAGGS OPPRINNELSE
Ved bordene diskuterer studentene lavmaelt over ølglassene, og noen hvisker med en viss aerefrykt; «Randall Flagg».
Tidligere på dagen viste min guide, Stuart Tinker, meg en bygning hvor det sto «R.M. Flagg kitchen store» på fasaden.
– Det var herfra Steve tok navnet til karakteren i «Dark Tower»serien, fortalte Stu meg, og understreket at den virkelige Randall Flagg hadde ingenting med den litteraere karakteren å gjøre.
Av alle ting selges det hvitevarer for kjøkken i bygningen som har gitt opphavet til Kings mørkeste og ondeste karakter, Randall Flagg. I «Dark Tower»-bøkene kaster The Man in Black eller
The Ageless Sorcerer dødbringende forbannelser over mennesker.
En lubben og trivelig kvinne i 20-årene setter seg ned ved mitt bord. Hun vil gjerne diskutere Kings bøker og inviterer meg med til sin leilighet. «I would love some company», sier hun, og ser tvetydig på meg. Selvsagt kan det vaere en artig referanse fra grøsseren «Misery», hvor en sykepleier kidnapper og torturerer en berømt forfatter, men i Stephen Kings hjemby vet man aldri ...
NILS VERMUND GJERSTAD