Døde kort tid etter sønnens filmpremiere
Olav Strandberg (71) ble hyllet i sønnen Steffans film. Tre uker etter premieren gikk han bort.
Han ble hyllet i sønnen Steffans film, men bare tre uker etter premieren døde Olav Strandberg.
– Alt hadde vaert meningsløst hvis pappa hadde dødd før han fikk sett filmen. Det gikk bare fire dager fra premieren i Vennesla til han lå på sykehus i kritisk tilstand, så du kan vel si at det var en fotofinish mellom ham og filmen, sier Steffan Strandberg (48) galgenhumoristisk.
Han sitter sammen med sin bror Robert Strandberg (47) og snakker om faren Olav Strandbergs bortgang sist torsdag.
HYLLET AV BYGDA
Steffans film «Natta pappa henta oss» fikk riksdekkende oppmerksomhet før norgespremieren fredag 13. oktober. Filmen handler om hvordan Olav Strandberg i 1980 klarte å tilkjempe seg omsorgen for sønnene Steffan og Robert. Da hadde de bodd de første 10 - 11 årene av livene sine hos en rusbelastet mor.
– På filmpremieren i Vennesla hadde hele bygda møtt opp, og pappa ble hyllet. Dette var ett av de største høydepunktene i livet mitt, og det var det nok for pappa også. Han satte veldig pris på det, sier Steffan Strandberg.
– Det kom ikke som noen overraskelse at han døde. Pappa har vaert hjertesyk i ti år, og det har ikke gått ei uke uten at jeg har lurt på om han ikke stuper snart. Det hadde vaert ufattelig surt om han ikke hadde rukket å se filmen, sier broren Robert.
GOD KONTAKT
Det var etter en lenge planlagt operasjon mandag 16. oktober at tilstanden forverret seg kraftig for Olav Strandberg. Etter dette ble han holdt i live i kunstig koma og med respirator fram til han døde torsdag 2. november.
– Vi hadde god kontakt med ham de periodene han var våken fra det kunstige komaet, og vi opplevde mye fint sammen de to ukene som gikk før han døde, sier Robert.
Strandberg har også to døtre fra et ekteskap nummer to: Gyda Linn Chavez Strandberg (17) og Lavenia Mari Chavez Strandberg. De fire søsknene tilbrakte mye tid sammen på farens rom på sykehuset.
MYE HUMOR
– Det var mye humor. Vi kødda mye med ham, og han kødda tilbake. Det var mye latter, på tross av at situasjonen bokstavelig talt var gravalvorlig, sier Robert.
Han forteller at han spilte mye klassisk musikk for faren på dødsleiet.
– Det gikk naermest døgnet rundt med ting jeg visste han var glad i, sier han.
– Vi prøvde å holde motet oppe hos ham, for du blir jo redd når du ligger slik. Vi prøvde å få vekk redselen ved å snakke om dagligdagse ting. Jeg og Robert snakket om en sydenferie vi skulle dra på sammen med pappa når han ble frisk, selv om vi egentlig visste at det ikke var så sannsynlig, sier Steffan.
STUDIEKAMERATEN
Fredag er det begravelse i Vennesla kirke hvor Olav Strandbergs levde liv skal feires. Sammen med Olavs turkamerat Arve Henriksen skal brødrene ut i skogen og samle inn ting fra steder de vet faren satte pris på.
– Det skal vi legge på kista. Bjarne Nordhagen skal vaere prest, for han kjente pappa og familien godt, sier Steffan.
– Og så skal pappas studiekamerat Jan Erik Pettersen framføre noen stykker på åttestrengs gitar, sier Robert.
LUTT
Før han flyttet hjem til Vennesla for å ta seg av sønnene, var Olav Strandberg en høyt skolert og internasjonalt anerkjent musiker. At han ble holdt for å vaere en av de fem beste luttspillerne i verden var noe av det han var aller mest stolt av, ifølge sønnene. I 1986 ga han ut en LP med tittelen «Intavolatura di liuto, tiorba e di chittarone».
– Tenk deg at du sitter i Vennesla som 25-åring og tenker: «Jeg skal faen meg bli verdens beste på lutt!» Da er du individualist, og dette er det viktigste vi har arvet fra pappa: «Følg drømmen din, uansett hvor sprø den høres ut», sier Steffan Strandberg.