Ingenting ble gjort da 13 alarmer gikk
Frykt for Statoils omdømme kan ha ført til at hendelsen aldri ble rapportert som en gasslekkasje, står det i en intern rapport.
Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert.
Dette kommer frem i en intern granskningsrapport fra Statoil som Bergens Tidende har fått tilgang til.
Ketil Karlsen er leder for Industri Energi sitt Europakontor i Brussel. Fagforbundet organiserer rundt 60.000 arbeidere innen olje, gass og industri i Norge.
– Dette er svaert skuffende. Her har man valgt bare å kjøre på selv om alarmene gikk og de ansatte var ukomfortable med situasjonen, sier Karlsen.
Gassen var i hovedsak metan, som kan vaere eksplosiv når det blandes med oksygen. Gasslekkasjen oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år.
79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto.
«UØNSKET HMS-HENDELSE»
Uhellet skjedde da en kompressor skulle startes opp igjen etter vedlikehold. En kompressor øker trykket på gassen som produseres. Da trykket var høyt nok, stoppet lekkasjen av seg selv. Det var ikke avtalt hvor mye gass de kunne tåle.
Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket Hms-hendelse».
– Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svaert alvorlig, sier Karlsen, som har jobbet med HMS innen oljenaeringen i 30 år.
Saken minner ham om en langt mer alvorlig hendelse, Macondoulykken i Mexico i 2010. Da lakk gass fra brønnen ut på dekk, og det endte i en stor gasseksplosjon og brann som tok elleve menneskeliv.
– Vi tror ikke slike ting kunne skjedd i Norge, men jeg er ikke så skråsikker lenger. Sikkerheten er blitt dårligere, og vi er utfordret som oljenasjon, sier han.
VIL LAERE
Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller. Ansatte på land og alle Statoils plattformer har fått oversikt over hva som gikk galt på Statfjord A, for å unngå at noe lignende skjer igjen.
– Dette er nok en av de hendelsene som vi har brukt mest tid på å følge opp det siste året, for å sikre at ledelse og organisasjon gjør riktige beslutninger og laerer av denne saken, sier Morten Eek, pressetalsmann hos Statoil.
Han understreker at hendelsen ikke hadde potensial til en storulykke, men at det er selve håndteringen som er kritikkverdig.
– Vi har alltid tid til å drive sikkert, og bruker mye tid på å forklare at hvis man er i tvil, skal man uansett stoppe arbeid for å unngå farlige situasjoner. Det er derfor man også har brukt dette caset for å diskutere hva som er riktige og gale beslutninger, sier Eek.
BEKYMRET FOR OMDØMMET
Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad.
Granskningsgruppen mener at en av årsakene til at hendelsen ikke ble rapportert som en gasslekkasje, kan vaere frykt for Statoils anseelse:
«Bekymringer for selskapets omdømme på overordnet nivå i organisasjonen, ikke minst i lys av flere alvorlige hendelser i 2016, kan ha bidratt til en vegring mot å se på hendelsen som en rapporteringspliktig gasslekkasje».
De involverte hadde tilstrekkelig informasjon til å registrere hendelsen allerede dagen etter. Men først en måned senere, 6. januar 2017, ble Petroleumstilsynet varslet om lekkasjen.
Årsaken til forsinkelsen kan vaere at de involverte ønsket å komme seg videre og heller fokusere på driften, påpeker granskerne.
– Åpenhet er en klar forutsetning for å drive sikkert og effektivt, og ingen er tjent med at forhold skjules. Det har denne granskningen pekt på, og er åpen og aerlig på kritikkverdige forhold, sier Eek.