Naturlige klimaløsninger
Vi må bruke både ingeniører og naturen for å beskytte samfunnet vårt mot konsekvensene av klimaendringer.
Når det styrtregner og elver flommer over, slik det har gjort på Sørlandet i høst, velger vannet minste motstands vei. Et hus, en barnehage eller en jernbanetrasé er ingen hindring for de enorme vannmassene.
Regnflommer, altså at små og store elver går over sine bredder som følge av mer nedbør, er ett eksempel på klimaendringer vi kan forvente mer av utover i dette århundret. Den risikoen må kommunene ta høyde for når de planlegger nye arealer. Det følger også av plan– og bygningsloven at det må bygges for et endret klima.
Eksisterende infrastruktur må kartlegges og tiltak settes i verk der risikoen for skader og ulemper på infrastruktur, natur og samfunn er store. Kostnaden ved ikke å gjøre det kan bli enorme. Allerede nå er det meldt skader for flere hundre millioner kroner i kjølvannet av flommene på Sørlandet, ifølge forsikringsselskapene.
Naturen tar, men naturen kan også gi oss en viktig del av løsningen slik at vi unngår de verste konsekvensene av klimaendringene. N aturlige og «naturhermende» løsninger kan bidra til å dempe konsekvensene av ekstreme naturhendelser. For eksempel er åpning av gamle bekkeløp – eller etablering av kunstige – tiltak for å motvirke oversvømmelser og flom i byene, mens det å restaurere våtmarker, altså sette dem tilbake til sin naturlige tilstand, kan vaere et flomdempingstiltak i mer grisgrendte strøk.
Hvor viktig natur kan vaere for å løse klimautfordringer, har EU fremhevet i sin strategi for grønn infrastruktur.
Konsulentselskapet Menon Economics har, i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og konsulentselskapet Sweco, gjort en kartlegging av ulike naturbaserte løsninger som kan brukes i klimatilpasningsarbeidet i Norge.
Rapporten, som er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, beskriver hvordan naturbaserte løsninger kan redusere skader av flom, overvann, stigende havnivå og stormflo, skred, nedbør, økte temperaturer, tørke, vind og havforsuring.
Vi har lenge visst at naturen selvhar mye å by på når det gjelder å dempe konsekvensene av et varmere og våtere klima, men det er første gang de naturbaserte løsningene og tiltakene vi vet finnes i Norge er samlet «mellom to permer».
En av Miljødirektoratets roller på klimatilpasning er å bidra til å framskaffe og bedre kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer, konsekvensene av disse og mulige løsninger.
Denne rapporten er et viktig bidrag til det, og jeg håper den blir nyttig i kommunenes planarbeid framover.
I regjeringens forslag til nye statlige planretningslinjer for klima– og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene, som ble sendt på høring i begynnelsen av oktober, står det at «naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker og naturlige bekker med mer), eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng med mer) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger velges bort».
Hvilke klimatilpasningstiltak som egner seg best må avveies i hvert enkelt tilfelle, og vil variere fra sted til sted. Tekniske løsninger er ofte mer effektive for å løse ett bestemt problem som følger av én bestemt klimautfordring, sammenliknet med naturbaserte løsninger, ifølge rapporten Miljødirektoratet har fått laget.
Usikkerheten er større når det gjelder hvor effektive ulike naturbaserte løsninger er. En viktig grunn til det er at de er mindre utprøvd. Kartleggingen av hvilke løsninger som finnes er et skritt på veien for å skaffe oss bedre kunnskap om dette.
Det vi vet om naturbaserte løsningerer derimot at de ofte har flere funksjoner. Naturbaserte løsninger gir svaert ofte tilleggsgevinster som for eksempel større naturmangfold, bedre lokal luft, økt trivsel og mer attraktive boområder.
Sannsynligvis er ikke svaret et enten eller, men et ja takk, begge deler - både naturlige og tekniske løsninger i arbeidet med å begrense konsekvensene av klimaendringene.
Den intense og voldsomme nedbøren på Sørlandet er en lite hyggelig påminnelse om hva vi må ruste samfunnet mot framover.
Den intense og voldsomme nedbøren på Sørlandet er en lite hyggelig påminnelse om hva vi må ruste samfunnet mot framover.