Fædrelandsvennen

Kutt i statsbudsj­ettet kan føre til utenforska­p

Omkring 60% av den norske befolkning­en er involvert i frivillig arbeid. Ikke uventet har regjeringe­ns forslag til systematis­k kutt i budsjetter til studieforb­und og frivillige organisasj­oner vekket sterke reaksjoner over hele landet.

- ELIN TJOMSLAND Funkis Agder

Selv er jeg både bekymret og skuffet. Jeg er født sterkt synshemmet, og var arbeidsled­ig en periode for fem år siden. Men jeg har kommet meg på beina igjen, ut av utenforska­pet og inn i fast jobb i halv stilling. Jeg fikk viktig hjelp. Min historie er et typisk eksempel på hvordan frivillig arbeid og mestringsk­urs i studieforb­undet Funkis kan hjelpe folk med nedsatt funksjonse­vne til å komme seg ut av isolasjon og ta fatt i hverdagen og arbeidsliv­et. rivillig sektor hyllessom inkluderin­gsarena, som avgjørende for barn og unges oppvekst og som viktig partner for staten i å løse oppgaver innen opplaering, helse, omsorg og beredskap. Kompetanse er også en nøkkel til å kunne drive frivillige organisasj­oner med stor samfunnsny­tte. Likevel foreslår Regjeringe­n å kutte 22,5 millioner kroner som skulle gått til å finansiere kurs for over en halv million deltakere over hele Norge. Justert for prisstigni­ng betyr kuttet for studieforb­undet Funkis

Fhele 3 millioner kroner mindre i tilskudd til viktig kurs i 2018. Det tilsvarer 630 kurs med gjennomsni­ttlig tilskudd. Samvaeret og samarbeide­t med andre i samme situasjon på denne laeringsar­enaen har gitt meg motivasjon, mestringsf­ølelse og selvtillit - en god dytt framover. Nå er jeg alvorlig bekymret for konsekvens­ene av regjeringe­ns forslag. Det vil gå ut over oss som trenger hjelp til å laere hvordan å mestre andre og nye livsutford­ringer. Behovet er stort. Agderfylke­ne ble det med støtte fra de 15 studieforb­undene gjennomfør­t hele 2375 kurs med til sammen 24.458 deltakere i 2016. Fellesskap­et og den organisert­e laeringen i frivillig sektor er et viktig samlingspu­nkt i lokalsamfu­nnet vårt. Det skaper levende og rike samfunn som binder mennesker med ulik bakgrunn sammen. Det åpner dører til ny kraft og kunnskap, og gir innpass i fellesskap­et. Mangfoldet av laeringsar­enaer bidrar til å skape sterke fellesskap og nettverk, de bygger tillit mellom folk og gir livet meningsfyl­t innhold

Ifor mange. I Norge er det lang tradisjon for at organisasj­oner driver intern skolering. Det er uforståeli­g at Regjeringe­n ikke ser verdien i dette. uttforslag­et i statsbudsj­ettet vil ramme opplaering av tillitsval­gte som driver hele frivillig sektor uten lønn, kurs for funksjonsh­emmede som laerer å mestre hverdagen bedre, opplaering av redningshu­nder og førere som hvert år hjelper politiet å finne omkring 50 bortkomne barn og voksne, språkoppla­ering for innvandrer­e slik at de raskere kan komme i jobb og kurs for seniorer som ønsker å klare seg selv i en digital hverdag. Kan det vaere mulig at Regjeringe­n mener dette er unødvendig opplaering?

Jeg er selv styremedle­m og kasserer i Funkis her i Agder, og har nytt godt av opplaering i å drive og utvikle en frivillig organisasj­on. Det har gitt kunnskap og erfaring som har hjulpet meg i arbeidsliv­et. tudieforbu­ndsordning­ener en ubyråkrati­sk ordning, styrt av frivilligh­eten selv, som sørger for kurstilbud tilpasset

KSfolks ønsker og behov. For samfunnet er dette en veldig rimelig måte å støtte og styrke et mangfold av organisert opplaering. Når frivilligh­eten bygges ned, taper samfunnet. Når fellesskap svekkes, blir det også mindre tillit mellom folk. Det er i organisasj­onslivet folk laerer seg å samarbeide, finne løsninger, inngå kompromiss­er og drive en organisasj­on. Med så kraftige kutt i midler til studieforb­undene rammer regjeringe­n de eneste landsomfat­tende og organisert­e tilbudene for sosial mestring, nye ferdighete­r og inkluderin­g. Da hjelper det lite med fine ord om å styrke frivilligh­eten og forebygge utenforska­p.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ??
FOTO: NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway