Jeg tror på en god Gud
Jeg har stor sympati for mennesker som ikke kan definere seg som troende, mange har gode grunner-og har gått en lang vei for å havne der. I en dialog med en som ikke tror sa jeg dette til vedkommende, sitat; «For det første vil jeg påpeke at jeg har stor sympati og forståelse for mennesker som vil definere seg som ateister, agnostikere, tvilere, humanister etc.
Samtidig er jeg en kristen med mine tanker og følelser. Jeg vil dermed ikke settes i bås. Jeg tror også for øvrig på den apostoliske og nikenske trosbekjennelse. Jesus er derfor helt sentral i min tro og bekjennelse. Men jeg er sterkt kritisk mot det i bibelen som formidler Gud som ond, destruktiv, hevngjerrig og hatefull. Jeg tror dermed av mange ulike årsaker at dette er en total feil fremstilling av Gud. Og enkelte tekster og bøker er verre enn andre. Hovedårsaken til at jeg tror at de tar feil om Gud, er at det strider så totalt mot bibelens kjernebudskap. Guds kjaerlighet til oss i Jesus, Jesu budskap om å elske hverandre, tilgi hverandre etc.
Jeg vil derfor tale imot all form for kristendom som formidler Gud som en destruktiv «despot». Noe dessverre mange kristne og flere kirkesamfunn faktisk gjør, pga de tar det meste, ofte alt i bibelen bokstavelig. Dypest sett skjer dette ubevisst, samtidig ligger det så dypt i ryggmargen hos mange å forstå alt i bibelen som Gud ufeilbarlige ord.
Jeg har tidligere selv sittet fast i en slik form for kristendom. Jeg vil påstå at dette er en kristendomsform som forkynner Gud som spaltet. Denne variant for kristendom lever også dessverre i «beste» velgående i DNK, og saerlig på Sør-vestlandet og på Sørlandet. Vi må derfor våge å vaere både selvkritiske og bibelkritiske på en og samme tid.