Foreldrenes lommebok styrer måltidene
Det er et paradoks at det er moderasjons ordninger på oppholdsbetaling i barnehagen, men ikke på kostpenger.
Det vil dessverre ofte vaere foreldrenes betalingsevne som påvirker kvaliteten på mattilbudet i den enkelte barnehage.
Dette slår negativt ut, og fører til store forskjeller i kvaliteten på barnehagemåltidene. Dette må endres, mener FUB. I dag går over 90 % av barn mellom 1 og 5 år i barnehage i Norge. Flere av barnas måltider inntas i barnehagen og det har stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Barnehageeiere kan skape store forskjeller i kvaliteten på mattilbudet, avhengig av hvilket kostnadsnivå de velger å legge seg på. Det har med både budsjett- og personalsituasjonen å gjøre, i tillegg til eierform.
Flere kommunale barnehager har en lavere kostpris enn det mange private har. En konsekvens av dette er at foreldre med god økonomi kan «kjøpe seg til» et bedre mattilbud enn foreldre med lavere økonomiske forutsetninger. FUB er godt kjent med at praksisen er slik i mange av landets kommuner og barnehager.
Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for mat og måltider i barnehagen med mange og gode intensjoner. I ny Rammeplan for barnehager står det bl.a. følgende under kapittelet om Livsmestring og helse, tredje avsnitt og andre setning:
«Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunn- lag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.»
Videre står det under kapittelet om barnehagens fagområder og Kropp, bevegelse, mat og helse:
«Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Dette er gode intensjoner. Men i virkeligheten kan barnas matopplevelse i barnehagen blir svaert forskjellig på grunn av varierte forhold. Det vil dessverre ofte vaere foreldrenes betalingsevne som påvirker kvaliteten på mattilbudet i den enkelte barnehage. FUB stiller derfor spørsmål ved hvordan barnehagene, som har så ulike forutsetninger, skal kunne oppfylle kravene i både direktoratets retningslinjer og rammeplanen for barnehagen.
FUB mener derfor at penger til kost bør inkluderes i oppholdsbetalingen, slik at eventuell avkortning eller moderasjon også virker på denne. FUB mener også at det bør fastsettes en nasjonal bestemmelse på kostpenger, slik at alle barnehager kan etablere en god standard som er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Selv om det er familien som har hovedansvaret for barnas kosthold, mener FUB at barnehageeier har et profesjonelt ansvar for å legge til rette for at barn opplever gode og sunne måltider, matglede og matkultur i barnehagen.
For at tilbudet om mat og drikke skal bli mer likeverdig i dagens barnehager, mener FUB det må vedtas en nasjonal minstestandard til kostholdskompetanse og barnehagens kjøkkenfasiliteter. FUB mener at:
•Det må vaere et mer likeverdig tilbud på maten som serveres i barnehagene.
•Kompetansen om matlaging og ernaering i barnehagen må styrkes.
•Barnehagen bør tilby minimum ett ernaeringsriktig måltid per dag.
•Tilbudet av mat og drikke må ha grunnlag i Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.
•Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i naer forståelse og samarbeid med hjemmene.
FUB mener det er et paradoks at det er moderasjonsordninger på oppholdsbetaling i barnehagen, men ikke på kostpenger. Vi mener det må inkluderes i oppholdsbetalingen, men det må gis rom for lokale tilpasninger for barnehager som eksempelvis har lokale mattradisjoner som en del av sitt pedagogiske tilbud.