Vil ha krisepakke mot plastsøppel
Miljøpartiet De Grønne mener administrasjonen i Kristiansand har for lite trykk på miljøsaker. De vil bevilge 10 millioner kroner neste år til en rekke strakstiltak mot plastsøppel i havet.
– Om ikke lenge er det mer plast enn fisk i havet. Dette handler om matfatet vårt, og fremtiden til våre barn, sier gruppeleder Marte Rostvåg Ulltveit-moe fra Miljøpartiet De Grønne.
Ved budsjettbehandlingen i fjor vedtok bystyret et forslag om at det skal lages handlingsplan mot plastforsøpling i skjaergården.
Torsdag kommer saken opp i by- og miljøutvalget. Der innstiller administrasjonen på at handlingsplanen først utarbeides til våren neste år.
– REV MEG I HÅRET
Mye vann – og mengder av plast – vil ha rent i havet i løpet av den tiden.
– Når resultatet etter 11 måneder ble en ny innstilling om å lage en handlingsplan, da rev jeg meg i håret. Vi kan ikke drive miljøpolitikk på denne måten, det har vi ikke tid til, tordner Mdg-lederen overfor Faedrelandsvennen.
Å bevilge 10 millioner kroner i Kristiansands-budsjettet for neste år kaller hun en beskjeden start.
– Pengene finnes der, det er vilje det skorter på, sier Mira Svartnes Thorsen, som utgjør den andre halvdelen av MDGS bystyregruppe.
Og inndekningen er på plass: Det er bare for bystyret å droppe kutt i eiendomsskatten de neste årene, når budsjettet skal vedtas i desember.
Kristiansand vil neste år høste 274 millioner kroner fra eiendomsskatten hvis hver bolig får et skattekutt på rundt hundrelappen, som rådmannen har foreslått.
UNDERVANNSKAMERA
– I 2015 ble det produsert 322 millioner tonn plast, tilsvarende vekten av halvannen million blåhvaler. Og veksten er eksponentiell, sier Mira Svartnes Thorsen.
Tallene har hun hentet fra en forskningsartikkel fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), som dessuten opplyser at 95 prosent av plasten ikke blir gjenvunnet.
Rundt halvparten av all plast blir kun brukt én gang, for en stor del ulike typer emballasje.
Prisen for bruk-og-kast-hold- ningen er høy: Plast gjør stadig større skade på natur og levende organismer, nå er mikroplast sågar påvist i drikkevann verden over.
MDG peker på en rekke tiltak. Ett av dem er hyppigere rydding av sjøbunnen, og montere undervannskamera for å vise livet under vann – etter inspirasjon fra Haugesund.
– Hvorfor er det ikke mer torsk og krabbe utenfor Fiskebrygga? Et kamera under vann der kunne vise utviklingen fra søppelhaug til levende havbunn, mener Marte Rostvåg Ulltveit-moe.